Hopp til innhold

Enorme kutt i Schibsted-avisene

Schibsted har vedtatt at de skal spare mellom 400 og 500 millioner kroner. Trolig mister 25 prosent av Aftenpostens ansatte jobben som følge av kuttene.

Fusjon

I dag blir de ansatte i Stavanger Aftenblad, Aftenposten, Fædrelandsvennen og Bergens Tidende informert om Schibsteds spareplaner.

Foto: Solum, Stian Lysberg / SCANPIX

Schibsted annonserte tidligere i år at de blir nødt til å spare inn store summer i de fire abonnentsavisene Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen.

Selskapet skal spare 400 millioner kroner i Norge, men hvilke konkrete tiltak som blir satt inn for å gjennomføre spareplanene, er ennå ikke kjent. I ei børsmelding onsdag opplyser selskapet at en betydelig del av sparetiltakene vil komme som et resultat av færre ansatte.

– Vi skal nå sette i gang et grundig arbeid for å finne ut hvordan vi skal kutte og hvor vi skal kutte. Vi vil gå gjennom hele virksomheten for å se hvordan vi kan drive mer effektivt og hvordan vi kan samarbeide mer enn i dag, så det blir kutt over hele virksomheten, bekrefter administrerende direktør for Schibsted Norge, Didrik Munch, til NRK.

Forbereder seg på store kutt

I formiddag ble det avholdt styremøte i Schibsted, og i ettermiddag vil de ansatte i datterselskapene bli informert. De ansatte i de berørte avisene forbereder seg på at deres arbeidsplass vil bli hardt ramma.

Trolig må Aftenposten ta halvparten av kuttene, noe som tilsvarer 200 millioner kroner. Det innebærer blant annet at rundt 25 prosent av de ansatte i Aftenposten mister jobben. Det utgjør 150 ansatte, inkludert om lag 70 journalister.

– Det blir kjempehardt og ikke spesielt koselig. I dag er det mange mennesker i Aftenposten som er fryktelig usikre på hvordan framtida deres ser ut, sier Aftenpostens klubbleder, Knut A. Nygaard, til NRK.

Ifølge Nygaard skal spareplanen tre i kraft så fort som mulig.

Bergens Tidende kutter 150 millioner

Bergens Tidende må også ta en del av støyten. I et internt informasjonsmøte i formiddag, ble de ansatte informert om de kraftige nedskjæringene.

– Det er behov for å kutte mellom 100 og 150 millioner kroner. Men hvor mange personer som må gå og hvilke endringer vi må gjøre, er foreløpig ikke klart, sier sjefsredaktør Trine Eilertsen til Bergens Tidende.

Klubbleder Arild Berg Karlsen sier til NRK at de ansatte er oppgitte og sinte etter at de fikk beskjed om kuttene på et allmøte i dag. De har ikke hatt tid til å se på tallene ledelsen la fram i dag, men er uansett uenige i kuttene med tanke på de solide overskuddene Bergens Tidende har levert til Schibsted i mange år.

– Uavhengig av om prognosene som legges til grunn er riktig eller ei, er det ikke grunnlag for å kutte kostnader slik det nå er snakk om, sier han til NRK.

– Digital transformasjon

I tillegg til de 400 millionene som skal kuttes i Norge, innebærer spareplanen å kutte 100 millioner i utlandet. Kuttene rammer hovedsaklig Svenska Dagbladet, som allerede har varsla at nærmere 60 personer må gå som følge av kuttene.

Schibsted forklarer sparetiltakene med at de strukturelle endringene i medielandskapet krever slike kutt.

– Smartelefoner og lesebrett setter ytterligere fart på overgangen til digitale plattformer. I lys av dette må mediehusene i Schibsted investere betydelig i digital kompetanse og samtidig redusere konstnadsbasen, skriver selskapet i dagens børsmelding.

Aftenposten og VG flytter sammen

Schibsted meldte tidligere i dag at VG og Aftenposten skal samles under samme tak som en del av spareprosjektet. Flytteprosessen vil starte mot slutten av 2013, opplyser konsernsjef Rolv Erik Ryssdal.

– Dette vil legge til rette for økt samarbeid, og samtidig gi de ansatte i mediehusene gode arbeidsplasser, skriver selskapet i en børsmelding.

Både Aftenpostens sjefsredaktør Hilde Haugsgjerd og VGs sjefsredaktør Torry Pedersen er positive til flytteplanene.

– Aftenposten ser fram til et nærmere samarbeid med VG på områder der vi har noe å lære av hverandre. Dette vil gjøre oss enda bedre. Samtidig garanterer jeg at det fortsatt blir en knallhard kamp om de beste nyhetssakene, sier Haugsgjerd til Schibsted.com.

Pedersen trekker fram at VG og Aftenposten har vært naboer i Akersgata tidligere, og sier at han ser fram til å samle to store og viktige mediehus under samme tak.

Aftenposten flytta redaksjonslokalene fra Akersgata til Postgirobygget i 2003, etter 127 år i den tradisjonsrike «avisgata».

Aften blir bilag

En annen konsekvens av sparetiltakene, er at lokalavisa Aften blir et eget bilag i morgenavisa Aftenposten, skriver Journalisten. Aften har tradisjonelt blitt levert til leserne i Oslo på ettermiddagen.

Dette skjer tre og et halvt år etter at Aften reduserte antall utgivelsesdager fra fem til tre.

Akersgata 55

Aftenposten forlot Akersgata til fordel for Postgirobygget i 2003. Nå flytter de tilbake igjen, men denne gang under samme tak som konkurrenten VG.

Foto: Johansen, Erik / NTB scanpix

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober