«Norge i 2020» er en artikkelserie på NRK.no der kvalifiserte fagfolk ser i spåkula og forteller hva som ligger ti år fram i tid i deres fagfelt. Disse tekstene presenterer en beskrivelse av hverdagen vår og er uredigerte tekster fra forfatterne.
----------------------------------------------------------------------
Man kan tenkte seg ulike scenarioer som påvirker matfatet i fremtiden. Det ene er små gradvise justeringer som springer ut av dagens eksisterende trender. Det andre scenarioet er at store internasjonale faktorer kan gi en stor snøballeffekt på matsituasjonen vår.
De siste tyve årene har vært preget av lavere priser, og en betydelig tilgang til fersk mat.
Vannkrisen påvirker oss
I det store er det to trekk internasjonalt som kommer til å endre dette bildet av mattilfanget.
Det ene er økt etterspørsel av olje kombinert med mer presset produksjon, og den andre er tilgang til ferskvann.
Begge disse vil få påvirkning på matprisene i verden. Mindre fossilt brennstoff vil føre til konkurranse på matjorda, der det forventes å produsere mer karbohydrater til drivstoff, noe som igjen vil føre til dyrere priser på mat.
Internasjonalt er det allerede press på bruk av vannressurser, og det vil være rimelig at denne kampen intensiveres. De store miljøspørsmålene vil derfor også ramme matsektoren.
Dette vil først og fremt gå utover de som allerede er fattige, men i og med at transporten vil bli dyrere, vil det også kunne føre til at norsk landbruk igjen kan bli lønnsomt.
Jeg vil derfor spå at dagens prisnivå er det absolutte lavmål, og man kan igjen tenke seg at større andel av husholdningsbudsjettet vil bli brukt på mat, noe som igjen kan føre til at man ikke kan forvente jordbær hele året.
Altså at sesongene og mer lokalt produsert mat kommer tilbake.
Ferdigmaten forblir
Forskning viser klart at selv om oppfattelsen av hva som karakteriseres som ferdigmat er endret, er de moralske prinsippene om hvordan vi skal spise relativt uendret.
Noen nye teknologier har fått innpass, slik som wok og grill, men måten man spiser på er og vil forbli relativt uendret.
Den heterofile kjernefamilien står sterkt, og det er både politisk og folkelig vilje til å forsvare denne institusjonen, noe som gjør at familiemåltidene i liten grad endres.
Trenden om omfattende tid til festmat kombinert med mye alkohol og tilsvarende svakt transformert prefabrikata og enkle ferskretter til hverdags, ser ut til å bli vedvarende. Den store endringen vil forbli individuell, altså hver gang en kvinne får barn og blir ansvarlig for barnas ernæring.
Økt BMI skaper klasseskille
Det evige fokus på sunnhet vil vedvare med små variasjoner og uenigheter i hva som er sunt. Selv om BMI vil fortsette å øke, og vi får en stadig tyngre befolkning, ser det ut til at det nyliberale styringsparadigmet ikke vil gjøre politikere i stand til å bruke aktive virkemidler for å endre befolkningens kosthold.
Resultatet blir at det vi får et økende klasseskille der de som har kunnskap og er i stand til å nyttegjøre seg informasjon vil forbli tynne, mens de andre vil ese ut.
Wall Mart som forbilde
I matvarebransjen har det gått mot mer makt til detaljistleddet. Det er altså en forskyvning fra produksjon til distribusjon. Vi ser at detaljistene blir stadig mer interessert i å få kontroll over produksjonsleddet ved at de lanserer egne merkevarer.
Den enorme amerikanske kjeden Wall Mart ser ut til å være et forbilde. De store kjedene vil også legge sterkere press på matvaresikkerhet. De har midler og muligheter til å gjennomføre sertifiseringer, noe som fører til at det blir stadig vanskeligere for små aktører å komme inn på markedet.
Selv om det er politisk vilje til "Slow-food" og "kortreist mat", motviker de store maktkonjunkturene i dagligvarebransjen disse ønskene. Resultatet vil derfor bli god matvaresikkerhet, men færre tilbydere.
Ingen kontinentale spisevaner
Nordmenn spiser mye hjemme. Vi har en nøysom kultur, der det forventes at man holder husholdningsbudsjettet lavt til hverdags, og spiser middag hjemme og har fortsatt matpakke til lunsj.
Det har vært spådd en dramatisk økning av storhusholdning og restaurantmarkedet, dette har bare delvis skjedd. Den bisarre og reaksjonære motstanden mot varm mat i skolen fra Høyre er et godt tegn på hvor dypt den asketiske matpakketradisjonen sitter.
Slik jeg ser det er det ingen skam at andre lager mat til deg, og at tilberedning av mat vil kunne bli en vesentlig del av markedet. For at restaurantmarkedet skal kunne styrkes og komme ned i pris, er det vesentlig å kunne servere mer enn ett måltid om dagen for å kunne utnytte døgnet, uka, sitteplasser og lokalet.
Nordmenn kommer til å få et hverdagslig forhold til utespising, men det vil ta mer enn ti år.
Hva slags matsituasjon har vi om ti år? Hva spiser vi? Diskutér under.