«Norge i 2020» er en artikkelserie på NRK.no der kvalifiserte fagfolk ser i spåkula og forteller hva som ligger ti år fram i tid i deres fagfelt. Disse tekstene presenterer en beskrivelse av hverdagen vår og er uredigerte tekster fra forfatterne.
--------------------------------------------------------------------------
Ved forrige årsskifte var det 4.858.000 innbyggere i Norge. Om ti år, i 2020, kan vi i følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) være nærmere en halv million flere.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Med en forventet vekst i folketallet på over ti prosent vil Norge være det landet i Norden med sterkest vekst, og blant landene med sterkest folkevekst i Europa.
Høy innvandring gir vekst
I tillegg til at kvinnene føder flere barn, og at vi lever lengre, skyldes den sterke befolkningsveksten høy netto innvandring til Norge, ikke minst av folk som ønsker arbeid. Det legger til rette for en sterk vekst i sysselsettingen.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
I en framskrivning av norsk økonomi som SSB publiserte tidligere i høst, anslås veksten i sysselsettingen fra 2010 til 2020 til 11 prosent; dette er nok til å holde arbeidsledigheten nede på dagens nivå på rundt 3,5 prosent. Og arbeidskraften blir mer produktiv. Produksjonen, målt med BNP for fastlandsøkonomien, kan øke med 30 prosent.
Vi får mer lønn
I tillegg til at sysselsettingsveksten vil bidra til at flere kommer i arbeid, får hver av oss mer i lønningsposen. Reallønna kan øke med nesten 24 prosent, klart høyere enn produktivitetsveksten.
Det skyldes at lav vekst i importprisene holder konsumprisveksten nede. Lavere importprisvekst enn prisveksten for norske bedrifter betyr samtidig at det foregår en vedvarende svekkelse av norske bedrifters konkurranseevne.
For husholdningene betyr dette at realinntektene per innbygger kan bli hele 25 prosent høyere enn i 2010. Forbruket kan vokse enda sterkere, på grunn av at sparingen er forholdsvis høy i utgangspunktet.
Det betyr at selv om det blir mange flere munner å mette, blir det i utgangspunktet mat nok. Og klær, biler, sydenreiser, ja hva du vil.
I år vil det private forbruket ligge på hele 210.000 kroner, regnet per innbygger. I 2020 kan du regne med at forbruket vil ligge 64.000 kroner høyere.
Vareproduksjonen flagges ut
Selv om vi tenker på forbruk som kjøp av varer, er det et faktum at nesten halvparten av husholdningsbudsjettet vårt går til tjenester. Dette vil forsterke seg framover, og er én grunn til at veksten i tjenesteproduksjon vil bli betydelig.
En annen grunn er at produksjonen i næringslivet generelt vris mer mot tjenester, mens vareproduksjonen i større grad flagger ut til land med lavere kostnader.
I 2020 vil nærmere 190.000 flere mennesker enn i dag ha funnet seg arbeid innen ulike, private tjenesteytende næringer. Sysselsettingen i industrien kan derimot falle med nær 25.000 personer.
Ny boligboom?
Nedgang i oljerettet industri vil stå for halvparten av dette. Etter å ha dominert norsk økonomi i 50 år vil oljevirksomheten ha begynt på nedtrappingen.
Slår befolkningsprognosene nevnt foran til, trenges det mange nye boliger, noe som isolert sett vil presse boligprisene oppover.
Byggenæringen blir igjen en vekstnæring, etter å ha fått seg en knekk under finanskrisa; antall sysselsatte i sektoren kan øke med 26.000 personer fram til 2020.
Beregningen til SSB bygger på at industrilandene gradvis krabber ut av grøfta de havnet i under finanskrisa, og at ubalansene i internasjonal handel ikke fører til nye kriser.
Dette er opplagt ikke sikkert et problem, særlig for Norge som i stor grad har tjent på Kinas inntog i internasjonal handel.
En krise knyttet opp mot at kinesisk økonomi før eller senere må forlate strategien med eksportledet vekst, kan ikke utelukkes.
Eldrebølgen slår innover landet
I 2020 vil Norge være preget av første fase av den såkalte eldrebølgen. Det vil være en sterk vekst i tallet på pensjonister.
1943-kullet, som ble 67 år i år og dermed kunne gå av med ordinær folketrygd, var det første store kullet etter de små fødselskullene i de harde tredve-årene. I år er hver 12. nordmann mellom 67 og 79 år.
I 2020 vil hver 9. nordmann være i denne aldersgruppen.
Men ser vi på befolkningen over 80 år vil det ikke ha skjedd mye i denne perioden, det vil fortsatt bare være hver 25. nordmann som hører til den gruppen. Det skal komme til å snu seg i de påfølgende tiårene; i 2060 anslås at hver 11. nordmann vil være over 80 år. I årene fram til da vil behovet for pleie og omsorg øke kraftig.
Til tross for at eldrebølgen ennå ikke har berørt pleie- og omsorgsektoren i særlig grad i 2020, viser SSBs beregninger en økning i kommunal sysselsetting på over 100.000 personer.
Økning i privat forbruk
Per innbygger øker sysselsettingen med 9 prosent. Med en slik vekst burde det være rom for en bedring i standard på velferdstjenestene.
Flere timer i hjemmehjelp, flere med stort omsorgsbehov som kan gis pleie i hjemmet, og enerom til alle som må på sykehjem, som eksempel.
Men veksten likevel være klart svakere enn for det private forbruket, slik at bedringen i standard neppe vil følge den standardforbedring vi opplever i vår privatøkonomi.
Samtidig bygger SSBs beregninger på at staten i årene fram til 2020 sparer mer enn det handlingsregelen for finanspolitikken strengt tatt tilsier. Handlingsregelen sier hvor mye mer vi kan bruke av oljeinntektene hvert år.
Tidligere beregninger som SSB har gjort for Kommunenes Sentralforbund (KS), viste at dersom vi holder oss strengt til handlingsregelen, kan standardforbedringen for helse- og omsorgstjenestene forseres kraftig.
2020 kan bli bakrusen etter oljefesten
Problemet er at det vil gi problemer i årene etter 2020, når økningen i inntekter fra oljefondet stanser opp, samtidig som aldringen av befolkningen gir kraftig økt pleiebehov.
Reformer som er billige å gjennomføre det kommende tiåret, vil være svært dyre å opprettholde i de påfølgende tiårene.
Hvis vi ikke har klart å håndtere denne utfordringen, vil 2020 være året da bakrusen setter inn, etter 50 års oljefest.
Hva tror du om økonomien og oljesituasjonen i Norge i 2020? Diskutér under.