2020: - Alzheimer-epidemi i 2020 – NRK Kultur og underholdning

Hopp til innhold

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

«Norge i 2020» er en artikkelserie på NRK.no der kvalifiserte fagfolk ser i spåkula og forteller hva som ligger ti år fram i tid i deres fagfelt. Disse tekstene presenterer en beskrivelse av hverdagen vår og er uredigerte tekster fra forfatterne.»

------------------------------------------------------------------------------

Den norske befolkningen har aldri før i historien hatt så gode helsetilbud og vært så friske som nå. Likevel er det flere uføretrygdede enn noensinne og flere som plages med kroniske sykdommer.

Flere eldre og kronisk syke

I år 2020 vil det være enda flere eldre i samfunnet. Det vil være langt flere hundreåringer enn i dag, og alle de som får lov til å leve til de blir minst 70 år, vil i gjennomsnitt få lov til å leve to år lengre enn dagens eldre.

Mange av disse vil oppleve seg som friske helt til siste leveår, men enda flere enn i dag vil måtte bruke medisiner for å holde én eller flere sykdommer i sjakk.

Det skyldes at at forekomsten av mange sykdommer øker med alderen, men også at vår moderne medisin bare delvis lykkes. Vi er blitt flinke til å håndtere den akutte fasen av de fleste sykdommer, men klarer ikke å forhindre de samme sykdommene i å bli kroniske.

Derfor får mange oppleve å bli gamle, men prisen er at de må leve med kroniske sykdommer som diabetes, hjertesykdom, nyresykdom, kreft eller lungesykdom.

Nye epidemier

Vi har neppe hatt en ny pandemi i 2020, for historien de siste tre hundre årene forteller oss at pandemier rammer verden med 30 til 40 års mellomrom. Men vil antakelig ha opplevd én eller flere nye typer epidemier.

De siste tretti årene har det oppstått 2-3 nye infeksjonssykdommer hvert år på verdensbasis. De mest kjente av disse er hiv, legionella og sars. Liknende sykdommer vil oppstå i årene som kommer.

Når vi forandrer miljøet vårt, gir vi også bakterier og virus nye levebetingelser. Bakterien som utløste legionella har eksistert i millioner av år, men vi ble ikke syke av den før vi fikk luftkondisjonering og andre anlegg som ga bakterien mulighet til å formere seg og bli spredt til luften vi puster inn.

Klimasykdommer

Klimaendringene vi nå står ovenfor vil neppe endre levebetingelsene for mikrobene så mye at det vil komme helt nye infeksjonssykdommer, men her i landet kan vi få se infeksjonssykdommer som tidligere bare fantes i varmere strøk.

Flere virussykdommer sprer seg stadig lengre nordover i Europa, og noen av disse kan ha fått fotfeste også her i landet i 2020.

Bakterier og virus endrer seg raskt. Derfor vil vi se stadig nye varianter av kjente mikrober. Flere bakterier vil være motstandsdyktige mot de medisinene vi bruker til å bekjempe dem i dag, og flere virus vil foreligge i ny klesdrakt som gjør det vanskeligere for immunforsvaret vårt å gjenkjenne dem.

Ikke-smittsomme epidemier

Flere av de store folkesykdommene våre har rammet befolkningen på samme måte som en epidemi ville ha gjort. Da tobakk ble innført i større omfang til landet etter andre verdenskrig, fikk vi en tobakksepidemi.

Forekomsten av lungekreft og hjertesykdom økte dramatisk. Etter hvert som vi fikk ned forbruket av tobakk, ble det også færre lungekreft og hjertepasienter.

Men fordi symptomene på tobakksepidemien ofte først melder seg etter 20-30 år, vil mange, særlig kvinner – som begynte senere å røyke enn mennene, men som også sluttet å røyke senere – fortsatt få lungekreft i 2020.

På samme måte kan vi forutse at flere kvinner enn i dag, men også menn, kommer til å være alkoholikere i 2020, og at flere vil få andre typer rusmiddelmisbruk. Det er en nødvendig følge av den sterke økningen i alkoholforbruk vi har hatt i befolkningen de siste ti årene.

Fedmeepidemien

Dagens og fremtidens viktigste ikke-smittsomme epidemi er imidlertid forårsaket av fedme. Selv om mange trener mer enn før, er de fleste mindre fysisk aktive totalt sett fordi en stadig større del av dagen går med til å sitte stille i bil, på jobb eller skole.

Og selv om vi spiser mindre usunt fett enn før, får vi i oss mer sukker fra søte drikker og ferdiglaget mat. Derfor blir stadig flere svært overvektige og gjennomsnittsvekten i befolkningen høyere.

Fedme øker risikoen for diabetes, hjertekarsykdom, kreft og ulike belastningsplager fra ledd og muskler. Fordi flere vil være overvektige i 2020, vil også flere få denne typen sykdommer.

Samtidig ser vi at stadig flere får medisiner mot de komplikasjonene som fedme gir. Derfor er det ikke sikkert at flere enn i dag vil dø av disse sykdommene.

Polio utryddet

En av de største suksessene i den medisinske historien var at kopper ble utryddet etter langvarig og omfattende vaksinasjon. I 2020 vil poliomyelitt være utryddet på samme måte. Da vil vi antakelig også ha vaksine mot en rekke sykdommer som vi i dag ikke kan forebygge effektivt, som for eksempel malaria.

Vaksiner vil også bli brukt til å forebygge flere former for kreft. I dag bruker vi vaksine for å forebygge leverbetennelse (vaksine mot hepatitt-B) og livmorhalskreft (HPV-vaksine).

I 2020 vil vi antakelig ha funnet flere kreftfremkallende virus. Kanskje har vi også funnet ut at både hjertesykdom og diabetes er utløst av virus eller bakterier som vi kan vaksinere mot. Men ingen av disse sykdommene vil være utryddet.

Sunn, men ikke frisk

I 2020 vil helsetilstanden være enda bedre enn i dag. Innstramminger i velferdsordningene har ført til at flere enn før er i arbeid og til at flere eldre arbeidstakere er i jobb.

Samtidig vil utgiftene til helsetjenester slå alle rekorder. Nordmenn kommer til å bruke like mye penger på helse som amerikanerne gjør i dag, nesten 50 prosent mer enn vi gjør nå.

Derfor kommer også stadig flere til å motta behandling og bruke forebyggende medisiner.

Sykdomsbildet kommer til å være preget av at befolkningen er blitt eldre. Det er de eldres sykdommer som kommer til å dominere i helsetjenesten. I 2020 vil vi være ved starten på det vi kan kalle en Alzheimer-epidemi.

Vi er allerede i starten på den neste eldrebølgen, men de nærmeste ti årene vil det først og fremst være 65-75 åringer det blir flere av, og i denne aldersgruppen er ikke Alzheimer så utbredt.

Det er først etter 2020 økningen i antallet 80 og 90 åringer kommer, og da vil også forekomsten av Alzheimer øke sterkt.

Ny helseteknologi

Diabetespasienter vil slippe å sette sprøyter på seg selv flere ganger om dagen; den jobben vil en implantert datamaskin ta seg av.

Kronisk syke slipper å gå jevnlig til sykehus eller spesialist; trådløs overføring sørger for at behandlingen kan fjernstyres. Eldre kan bo hjemme enda lengre; datamaskiner ringer etter hjelp når noe er galt, lukker vinduer når det blir for kaldt, skrur av ovnen når maten blir brent.

Operasjoner er enda mindre belastende for pasientene; mikroroboter gjør det mulig å operere enda flere tilstander gjennom ørsmå hull i huden. Medisinene er mer effektive og mindre plagsomme; genanalyser sørger for at flere får medisiner som passer for dem.

Slik vil ny teknologi forandre livet vårt mer enn det endringer i sykdomspanorama vil gjøre.