«Norge i 2020» er en artikkelserie på NRK.no der kvalifiserte fagfolk ser i spåkula og forteller hva som ligger ti år fram i tid i deres fagfelt. Disse tekstene presenterer beskrivelse av hverdagen vår og er uredigerte tekster fra forfatterne.
--------------------------------------------------------------------------
2020: - Papiravisenes død
Alt av underholdning – spill, TV eller film er i 3D. Selvsagt uten briller. Det er slutt på kjøp av fysiske plater for spill, film eller musikk – alt brukes enten “on demand” eller etter “spotify-modellen” hvor man betaler et fast beløp for fri bruk.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Papiravisene er borte, med unntak av nisjeprodukter for folk som er født på 60-tallet eller tidligere.
Hjemme og på jobb har vi stor skjerm, overalt ellers har vi liten skjerm. Fordi alt er på nett, er skillet mellom PC og TV borte.
Det vil si at den samme store skjermen brukes både til underholdning, og til for eksempel videokonsultasjoner med fastlegen, chat med venner og nyhetsoppdatering.
Hjemmekontor halve uka
Kombinasjonen av klimaskatt på transport, krystallklare skjermer og nettskyen, gjør at flere jobber hjemmefra 2-3 dager i uken.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Eneste grunn til å være på jobb er nettverksjobbing og vanskelige samtaler. Alle offentlig ansatte er dessuten tildelt en reisekvote for å gjennomføre møter og konferanser. Enkelte vil si at dette forklarer synkende skilsmissetall.
For den lille skjermen spiller også lokasjon en rolle. Kobling med venner, hvilken informasjon eller hvilke tilbud vi får – alt kan kobles til hvor vi befinner oss, og også til hva vi gjør: Ved hjelp av sensorer i mobilen og omgivelsene kan mobilen vite om vi kjører bil, eller er på jobb og kino og tilpasse seg dette.
Fra å være på nett, lever vi i 2020 i nettet.
Kartlegger alt på nett
Og nettet har fått øyne og ører takket være at alle bruker smarte mobiler. “Crowdsensing” gjør det mulig å unngå køer, vite hvor venner og bekjente henger eller hvor man blir smittet av influensa.
En vedvarende trend er selvsporing (“self-tracking”). I 2011 tok Facebook (mens selskapet fortsatt var på høyden) konsekvensen av at unge ikke sender epost, og samlet isteden alle kommunikasjon – chat, mail, veggmeldinger, sms – i en tråd knyttet til personer.
Denne livsstrømmen, fra “husker du meg – fra forelesninga?”, via “ta en øl – nå?” til “kan du plukke opp ungene etter trening” er en del av minneboka.
Noen tar det enda lengre, og kartlegger alt; mat de spiser, hva de leser og ser på, innkjøp, bevegelser, søvn, trening og kontakt med andre. Kan vi optimalisere lykken og livet? Finnes det skjulte sammenhenger?
Betaling ved avlesning av øyet
Betaling skjer ved hjelp av fysiske karakteristika. I starten var det fingeravtrykk, men på grunn av personvernproblemer (lett å “stjele”), er dette erstattet av iris.
Øyet leses av automatisk når man triller handlevognen gjennom sensorporten som registrerer prisene på alle varene under ett. De som liker å sjekke, kan se kvitteringen på mobilen umiddelbart etterpå.
Kontanter er lite i bruk, og generelt ganske uglesett, da det gjerne forbindes med kriminalitet.
Videokommunikasjon med legen
2020 markerer det store skiftet for velferds-Norge. Dette året stiger antall eldre over 80 år raskt, med mange flere kronisk syke og pleietrengende som resultat.
Siden færre skal pleie flere, vil alle muligheter for smartere helsetjenester tas i bruk. Dessuten er jo folk mer opptatt av helse enn noen gang.
Mulighetene er mange:
- Du trenger ikke møte opp på legekontoret hver gang du lurer på noe om helsa. Videokommunikasjon vil være tilgjengelig ved alle legekontor.
- Logg deg inn i pasientjournalen din på lesebrettet, for å huske det som ble sagt hos legen, få oversikt over prøvesvar, tidligere behandlinger eller samlet medisinforbruk. Også mulig å se dine barns eller din gamle mors pasientjournal.
- Digital egenomsorg (eller medisinsk selvsporing): Du kan måle vitale data hjemmefra, som blodverdier, hjerte og pust, eller du kan skrive helsedagbok om kost, trening, smerte, bivirkninger, og legge det inn i din egen journal som kan deles med legen via din egen helse-app.
- Stort utvalg av selvtester på apotekene eller på selvtestings-app på mobilen. Du kan teste deg for sykdommer og sjekke om du har farlig høye verdier av noe slag – og ikke minst vil du enkelt og billig kunne bestille en genetisk test på nettet.
Dersom du virkelig blir skrøpelig og glemsk (og det kommer mange til å være i 2020), kan du sørge for å ha et smart hus som varsler fra ved fall, brann, vannlekkasje, tyveri, og som lukker og låser dører og vinduer når du går ut, regulerer strøm og lys.
Eller som kanskje sender handleliste til butikken når kjøleskapet begynner å bli tomt? Hvis du blir lei av skjermen, kan du kjøpe deg en kjæledyrsrobot, eller i hvert fall en som tar gulv- og rompevask for deg…
En god gammeldags spasertur er dessuten litt tryggere med gps og lokasjons-bipper for de av oss med gryende demens.
Vi blir pålagt klimaskatt
En egen klimaskatt? For bare noen få år siden virket det helt utenkelig. Likevel hadde ikke motstanden vært så stor som man kanskje kunne forvente. Kunne det skyldes at klima igjen stod øverst på den politiske dagsorden?
Selv om temperaturstigningen i Norge var moderat, hadde hyppigheten av ekstremvær økt med 30 prosent de siste ti årene, og det var åpenbart at Grønlandsisen holdt på å smelte.
På Maldivene hadde stigende havnivå tvunget én av seks innbyggere til å flytte. Klimaforskerne kunne ikke forklare dette på noen annen måte enn ved menneskeskapte utslipp. Klimaskeptikerne hørte man stadig mindre til.
Nedgang i oljeinntektene
I Norge var samtidig inntektene fra olje- og gassnæringen begynt å falle kraftig, og eldrebølgen var i ferd med å vokse seg stor.
Begge trendene ville tilta i tiåret som lå foran dem, prognosene var helt tydelige. Det var derfor utenkelig å gjennomføre nye klimatiltak uten at Anne og andre nordmenn måtte ta en del av regningen.
Klimaskatten økte Annes samlede skatt med snaue 5 prosent. Det var mye, men hun skjønte at noe måtte gjøres.
Også i Norge kunne man ane at klimaet var i endring. Været var blitt våtere, vårflommene kraftigere og hyppigere, og hun syntes vinteren liknet mer og mer på en lang, sur høst.
Likevel visste Anne at vi slapp billig unna sammenliknet med mange andre land.
6.350 kroner i klimaskatt; det var litt mindre enn hun brukte på fjorårets langhelg i Barcelona.
Billige kinesiske el-biler
Elbil eller bilkollektiv? Ola er usikker på valget. De nyeste elbilene går fint 400 km på én ladning, og romslige er de også blitt. Prisen er til å leve med. De nye bilene fra Kina er vesentlig billigere enn deres konkurrenter fra Europa, men holder kvaliteten?
Ola er fortsatt litt skeptisk til å kjøpe elbil, det er kun de siste 2-3 årene at elbilen virkelig har blitt en konkurrent til den tradisjonelle forbrenningsmotoren. Nå har jo også disse blitt ekstremt energieffektive. For ti år siden var det få som trodde du kunne kjøre en sprek stasjonsvogn på under 0.4 liter på mila.
Men bilprodusentene hadde åpenbart forutsett de nye utslippskravene som kom på FN-toppmøtet i 2017. Utslippene på Golfen er nå nesten lavere enn hos plug-in hybridene, og prisen langt mer overkommelig.
Bilkollektiv på fremmarsj
Ola har likevel bestemt seg for at skal han ha en egen bil, skal det være en ren elbil. Det er fremtiden. Derfor er bilkollektiv eneste alternativ. Tilbudet har vokst voldsomt de siste årene.
Flere av de store bilkollektivene har nå en imponerende bilpark. Elbiler, firehjulstrekkere, syvsetere – du er nesten garantert å få den bilen du vil. Reservering er enkel, en egen app på mobilen. Den eneste lille ulempen er at du må hente bilen selv. Og så er det jo ikke din bil.
Ola kan ikke helt fri seg fra tanken om at det er noe eget med det å ha bilen stående klar, bare å sette seg rett inn.
Likevel, han reiser jo nesten alltid kollektivt. Og når den pågående opptrappingen av årsavgiften avsluttes om to år, vil han som bor i byen måtte betale 10.000 i året for bare å eie bilen. Dermed blir det blir bilkollektiv.
Vi dyrker våre egen mat
En voksende gruppe vektlegger å opptre ansvarlig, for kloden, for dyrene og for framtida. Snarere enn poser og preparater vil de kjøpe ekte vare. Flere har vendt tilbake til skikken med å dyrke mat sjøl.
Men like gjerne som egen grønnsakshage skaffer de andeler i en gård eller adopterer en sau. Likevel må det meste skaffes i butikken, og man er ofte i villrede om hvordan man skal komponere et ekte og miljøriktig måltid.
Som følge av at butikkjeden Riwi har skaffet eiermakt i Gilde og i andre leverandører har de god kontroll over matens opprinnelse.
Forbrukerne kan skanne strekkoden og lese om produsenten, dyrene og karbonfotavtrykket til varen. Interessen for dette er økende, og driftige produsenter har på denne måten skaffet seg trofaste kunder som gjerne betaler litt mer.
Tilsvarende ordninger sikrer også en plass for halalkjøtt, økologisk mat og annet mangfold ved siden av de dominerende merkevarene. Slike initiativ har også undergravd forsøkene på å etablere spesialbutikker.
Korn blir dyrere, bananen blir sjelden
Økende problemer med å få tak i garantert GMO-frie partier av soya og mais har ført til en storsatsing på alternativer i Norge, særlig hardføre sorter av mais og oljeraps.
Hveten i Norge og andre land er rammet av soppsjukdommen svartrust, dermed er produksjonen satt kraftig tilbake. Forskerne jobber på spreng for å finne resistente sorter, men har også god tro på en proteinrik byggsort som er fremskaffet fra frølageret på Svalbard.
Priser på både brød og pasta har likevel økt vesentlig, og brødmåltidene er derfor ikke like vanlige som før. Også vår favorittfrukt banan er langt mer sjelden å se etter at sjukdommer utraderte produksjonen av den mest utbredte sorten.
I Norge er grønnsaksbransjen likevel i medvind som følge av varmere vær og økte priser i etterkant av tørkeproblemer i Sør-Europa.
Hva tror du om livene våre i 2020? Diskutér under.