– Det er et demokratisk underskuddsproblem at kvinner ikke er synlige på lerretet. Kvinnene omfatter halve befolkningen, så det er ingen minoritet vi snakker om, understreker Vigdis Lian, direktør ved Norsk Filminstitutt.
Hun mener bevilgende myndigheter må ta grep for at kjønnsskjevhetene innen spillefilm skal rettes opp.
Vigdis Lian synes kjønnskvotering mellom ellers likeverdige prosjekter kan være et virkemiddel å vurdere, Foto Scanpix
– Jeg mener at likestillingsmålet som gjelder ellers i samfunnet, også skal gjelde for kulturproduksjon. Stortinget må legge føringer i rammevilkårene og forutsetningene, slik at detaljstyring av virksomhet unngås. Filminstituttet kan bidra til oppmerksomhet og møtesteder, men vi kan ikke jobbe med andre filmer enn de som blir produsert.
Kvotering mulig virkemiddel
– Du tror på kvotering?
– Ja, som et mulig virkemiddel, et annet kan være en form for repertoartenkning. Hvis det foreligger to i prinsippet støtteverdige manus, kan man se om de speiler samfunnet de lages i og foreta valg som resulterer i at færre menn får lage film, mener Vigdis Lian.
Av 2003s 20 norske filmer var tre laget av kvinner, noe som ga en kvinneandel på 15 prosent. I 2004 er fem av 19 filmer laget av kvinner (26,3 prosent), og så mange kvinneregisserte norske filmer har aldri hatt premiere i ett kalenderår før. Norsk Filmfonds liste for neste år viser så langt 19 norske langfilmer, hvorav to med kvinnelig regissør (10,5 prosent). Flere filmer kan bli utsatt og flere vil komme til, men tallene gir en pekepinn om det norske filmåret 2005.
I perioden 1975-2003 var 15,6 prosent av de norske kinofilmene regissert av kvinner, viser Norsk filmfonds tall.
– Det har alltid vært en skjev fordeling. Man snakker om de kvinnelige regissørene på 70–tallet, men de var ikke flere enn i dag, bare tydeligere, påpeker Lian.
– Litt for skjevt
Sara Johnsen er én av to kvinner som foreløpig står på neste års premiereliste, Foto: Scanpix
Sara Johnsen har regissert «Vinterkyss», som får premiere 11. februar. To uker før har Vibeke Idsøes «37 1/2» premiere. I dag står det ikke flere kvinneregisserte norske filmer på premierelisten for 2005.
– Det var litt for skjevt. Noen ganger synes jeg denne debatten overdrives, men to av 19 er for lite, sier Johnsen til NTB. Hun tror det er mange grunner til at det er slik.
– Regissøryrket forbindes med såkalt mannlige egenskaper som autoritet og tykkhudethet, selv om det ikke stemmer. Kanskje kvinner må bli flinkere til å jobbe sammen med andre kvinner. Mitt inntrykk er at problemet ikke sitter i Filmfondet. Det er mange kvinner der. Problemene ligger lengre bak, mener Sara Johnsen.
Fra filmen «Vinterkyss» av Sara Johnsen, Foto/Copyright: Sandrew Metronome
Norsk Filminstitutt har siden i fjor arbeidet sammen med Norsk filmfond, Den norske filmskolen og Norsk filmutvikling om å jevne ut kjønnsforedelingen innen norsk filmbransje. Sist måned kom rapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) som partene skal bruke i sitt videre arbeid.
Spillefilm er prestisje
Rapporten «Når menn velger menn og kvinner velger menn» er basert på intervjuer med norske filmfolk og skildrer en bransjekultur hvor produsent-, regissør- og fotografrollen ses som mannejobber.
Lian kjenner igjen i AFI-rapportens bilde av en filmbransje hvor menn er flinkere til å vise seg fram og bygge nettverk i en prosjektorientert bransje.
– Mange kvinner sier de må være dobbelt så flinke som mennene for å lykkes, men det er stigmatiserende å ta kampen. Heller ikke alle kvinner tror på kjønnskvotering, men alle er enige om at banen skal utgjøre to halvdeler – ikke en. Kvinnene er til stede innen kortfilm, dokumentarer og barnefilm. Men spillefilm er prestisjeklassen, og der dominerer mennene.
De fire initiativtakerne bak rapporten jobber videre på hver sitt felt mot et mål på 40 prosents kvinneandel blant spillefilmregissørene i 2009.