Rolf Enger
1949 e. Kr.
Cappelen 2005
Av Leif Ekle
To gutter, en femåring og storebroren hans. De har ikke stort; ikke sammenlignet med de andre. Og de får høre det; «fattiglusa!». Men en far har de; en kjip moralist som skjuler den økologiske egotrippen sin bak snakk om en bedre verden, verdens materialisme, andres grådighet, familiens egen prektighet. «Vi er frie. Vi klarer oss bra». I et gammelt hus, på utdatert mat, tomflaskepelling, brukte klær, ikke data, ikke bil. Mor blir syk.
Foreldres korstog
Det er tung barndom som fyller åpningsnovellen «Daue folk på jobb» i Rolf Engers samling «1949 e. Kr.». Storebror og jeg-personen må ta mang en støyt for den halvgamle farens bedreviteri. Ikke som mobbet outsider alene, men også i sitt eget hode; hvem har rett? Faren eller resten av verden? Slik får Enger sagt noe om korsfarende foreldres hersing med ungene de skyver foran seg. Men han gjør det med en gutts ord, stille, litt slitent. Det tar på å være utskudd, men barn og gutter vet å skape sine egne håp. Det er fint gjort.
Halvferdig
Ved første øyekast kan Rolf Engers samling virke tematisk sprikende og skissepreget. Det siste er også en kritikk som må bli de svakere novellene til del. Det hviler noe litt halvferdig over deler av samlingen. Et par avslutninger er svært abrupte – og fungerer bare delvis.
Nå er ikke en samlende tematikk nødvendigvis et poeng i seg selv. Men i dette tilfellet vokser samlingen et hakk eller to idet det gjennomgående barnet blir tydeligere. Barn som sådan og barn som avkom – i forhold til foreldre. Som hoved- og jeg-person, som (tilsynelatende) biperson og som umælende tilhører. De er der og bærer en stemme med seg. En stemme Rolf Enger behersker med finjusterte språklige verktøy. Ved siden av åpningsnovellen kommer dette særlig fint fram i «Den som keiseren vender tommelen ned for»; igjen om to gutter, der den ene med ett må spille med andre kort enn de som var delt ut til å begynne med. En sørgelig, og svært velskrevet historie.
Fantastiske elementer
Rolf Engers prosa er i utgangspunktet realistisk, nær det språket som snakkes blant mennesker flest, men i blant med fantastiske eller surrealistiske element. Det siste er mest tydelig i tittelnovellen, «1949 e.Kr.» om en sønn og hans fars reise tilbake til yngre dager og en besynderlig historie – nemlig det som skulle skje 1949 år etter Kristus. Hva? Det finner leseren best ut selv.
Boktilsynet, NRK P2, onsdag 11.01.2006