NRK Meny
Normal

100-åring på skinner

– Vår tids storverk, sa Kong Haakon VII da han den 27. november 1909 foretok den høytidelige åpningen av Bergensbanen.

Fra åpningen av Bergensbanen i 1909.
Foto: SCANPIX

Landets to største byer og flere landsdeler var da knyttet sammen med en jernbane som mange mente det ville være umulig å bygge og å drive. Skeptikerne tok imidlertid skammelig feil og hundreåringen er i dag den absolutt viktigste godstransportåren mellom Øst- og Vestlandet.

– Det er en hundreåring med en spesiell historie det dreier seg om i søndagens Sølvsuper her på NRK P1, sier programleder Haakon D. Blaauw. Sammen med forfatter og tidligere sjefredaktør Kjartan Rødland (71) ser han førstkommende søndag på historien for det som for 100 år siden ble betraktet som en av de mest spektakulære jernbanestrekninger i Europa.

Bergensbanen frakter i dag årlig 700 000 personer mellom landets to største byer og betyr svært mye for turismen. Så sent som i vår ble den kåret som en av en de 20 beste jernbanereisene i verden!

Startet med et leserbrev

– Starten på det som til slutt ble denne jernbanestrekningen finner vi i et leserbrev i avisen ”Bergensposten”. En forstmester lanserer idéen om en jernbane fra Bergen til St. Petersburg og denne karen blir på mange måter også Bergensbanens far, sier Rødland som mer eller mindre har levd med jernbane i hele sitt liv. Hans far var jernbanemann og unge Kjartans store drøm var å bli lokomotivfører.

Kjartan Rødland

- Bergensbanen som en lang, sammenhengende strekning ble aldri vedtatt bygget, forteller jernbaneentusiasten Kjartan Rødland.

Foto: Haakon D. Blaauw / NRK

– Da jeg fikk vite hvor vanskelig dette var, glapp også drømmen. Enten måtte man gå på en masse tekniske skoler eller så måtte man være sønn av en lokomotivfører, sier Rødland som valgte presseyrket.

Ble aldri vedtatt

– Bergensbanen som en eneste lang strekning er aldri blitt vedtatt bygget, forteller Rødland. Da Kong Haakon VII den 27. november 1909 foretok den offisielle åpningen, åpnet han egentlig en strekning der mange lokalbaner ble satt sammen. Debatten om dette i mars 1894 tok 11 dager - med andre ord en rekordlang debatt.

Det ble heller aldri vedtatt hva banen skulle koste og da den var ferdig, var prislappen 50 millioner kroner som også tilsvarte statsbudsjettet det året. Hvordan klarte landet den gangen et slikt økonomisk løft?

– Ved å lukke øynene og la det stå til, humrer Rødland.

Sølvsuper, NRK P1, søndag 8. november kl 07.03

Finsetunnelen på Bergensbanen
Foto: Vidar Knai