Hopp til innhold

100 år med Hannah Arendt

Hun kunne røyke 50 røyk om dagen, og mente at vi blir individualtister i møte med andre mennesker.

Akropolis, Athen
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Nitimefilosof Einar Øverengets favorittfilosof heter Hannah Arendt. Det vil si, egentlig har han to – Martin Heidegger, som han har skrevt doktoravhandling om, og Hannah Arendt. Den 14.oktober var det 100 år siden Arendt ble født.

Øverenget skrev en bok om Arendt i 2001. Den kom ut like etter 11.september, og ble svært aktuell, på grunn av hennes tanker rundt politisk filosofi.

Elskere

I etterkant oppdaget Øverenget at Heidegger og Arendt hadde vært elskere. Det var på 1920-tallet. Heidegger ble nazist, og Arendt var jøde, som måtte flykte.

De møttes igjen på 1950-tallet. Da diskuterte de filosofi, og ikke Heideggers politiske valg.

Hannah Arendt røkte 40-50 om dagen. Da legen hennes mente at hun burde trappe ned, svarte hun ”Mennesket lever ikke for helsen alene”.

Frihet

Frihet står veldig sentralt hos henne. Ikke frihet til å gjøre hvasomhelst, men det dreier seg om denne evnen til å styre seg selv. Det som blant annet er spesielt med henne, er at hun var en av de første som sa at ”Vi møter oss selv i fellesskap med andre. Et sted hvor vi på en og samme tid får lov til å være like og ulike. Først der kan vi stå fram i vår individualitet.”

Mens mange filosofer fra Platon til Heidegger var opptatt av døden og at det var i møte med den at vi blir individualisert, så mente Arendt at dette skjedde i møte med andre mennesker.

Spontane

Dennes fellesskapsplattformen bruker Arendt til å kritisere mye politisk tenkning – for eksempel fremveksten av de totalitære ideologier.

Mens Arendt trodde på det spontane, gikk de totalitære ideologiene til krig mot det spontane og frie individet.

En grunnleggende tanke hos henne er at vi er både like og ulike. Hver gang et menneske fødes kommer et nytt og unikt syn på livet, og når et menneske dør går det tapt et perspektiv på verden som er unikt.

Unike

Arendt blir mer og mer viktig i dag fordi det er i ferd med å skje en kraftig ideologisering – innen blant annet religion.

Når man ideologiserer slik, menet Hannah Arendt at man mistet det sentrale; dette at det er individet som er den sentrale størrelsen – fordi vi er grunnleggende unike og uerstattbare.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober