Tidligere denne uken holdt bandet sin første konsert i London. Musikknytt i NRK P1 møtte en meget oppgitt Aggie noen timer før debuten i England.
- Her er det ingen som kjenner til oss eller har sett meg på tv, så vi starter på en måte med blanke ark. Så ingen fordommer bortsett fra at vi er norske, og det kan jo kanskje gi litt Røyksopp-assosiasjoner.
- Hvor godt fornøyd er du med oppmerksomheten rundt "Melodica" hjemme i Norge?
- Jeg har ofte vurdert å gi meg med å lage musikk. Spesielt når inkassobyråene ringer midt på ettermiddagen, sier Aggie Peterson. Foto: Foto: Mona Schulze.
Gøy å gjøre ting koselig
- Jeg er ikke sjokkert, dette var aldri ment å være en plate som solgte 50. 000. Grunnen til det er at den platen vi har laget er ganske rolig og "snikende". Den krever noe av lytteren, man må rett og slett bruke litt tid på den. Man må ha et par søndager til overs og virkelig sette seg ned med platen og lytte. Spesielt siden jeg har jobbet med Per (Martinsen) på denne utgivelsen så hadde kanskje folk forventet masse fengende dancelåter, og da tror jeg at mange opplevde at det var noe helt annet en det de hadde trodd på forhånd.
- Jeg synes det er gøy å gi ut syvtommere og vinyl og gjøre ting på et lavt, koselig nivå. Men siden jeg er signet på et stort selskap forventer man kanskje en pop-plate full av hiter. En del folk som har gitt tilbakemeldinger til meg har sagt at de syntes den første platen var mer spennende, samtidig så har jeg fått mange positive reaksjoner også.
- Føler du at interessen rundt deg som artist har avtatt?
- Jeg hadde egentlig regnet med det. I Norge gjelder det å være ny og hot og bli oppdaget. Og når man da kommer med plate nummer to, er det jo ikke like spennende. Det sier jo seg selv. Da er man på en måte brukt opp mye mer. Samtidig må jeg få si at vi har fått en oppmerksomhet over hele landet; vi har vært på både radio, tv og i aviser og ukeblader. Ikke minst på nettet har det vært skrevet mye om meg. Det står lange avhandlinger om låtene våre på diverse fansider, det betyr mye mer for meg som artist enn å få svære oppslag i VG og Dagbladet.
Tidkrevende
- Jeg har bestandig synes det var mye bedre at folk som virkelig liker musikk prater om det jeg gjør, enn at massemedia skal ta tak i det. Det er veldig lett å gjennomskue media. Jeg fikk ikke akkurat sjokk over hvordan det ble. Jeg skjønte jo det ganske fort at jeg ikke var ny, hot og uoppdaget lengre. Den greia der har jeg vært igjennom.
- Men drømmer ikke alle innerst inne om stor kommersiell suksess?
- Jeg har jo fortsatt tro på det vi gjør, jeg er fornøyd med det jeg holder på med, sier Aggie Frost til NRK. Foto: Mona Schulze.
- Veldig mange av de musikerne som er i vårt type miljø har kanskje innsett at det å drive med musikk er noe som tar lang tid og som er veldig krevende. Får man stor suksess er jo det eneste man gjør å dra på promoturné de neste par årene, og da får man jo ikke tid til å lage ny musikk. Det er klart at det sikkert er fantastisk å oppleve suksess og rikdom, men det er mye som er tungt og tøft med det også. Alle folk eier deg, alle andre bestemmer hva du skal gjøre. Jeg er glad jeg ikke er i Lene Marlins sko for å si det sånn. Hadde jeg vært litt mer kalkulert og kynisk så hadde jeg jo tatt med poplåtene som jeg faktisk unnlot å ta med på platen, lagd en radiohit og fokusert på det. Plateselskapet har gitt oss full frihet til å lage det vi vil. Det skal de ha, det har ikke vært noe press på det.
Lei av inkasso
- Synes du norske plateselskaper er flinke nok til å hjelpe norske artister til utlandet?
- Alle elsker å kritisere platebransjen. De er jo mennesker som har en oppgave: å selge plater. Hvis salget ikke tar av, så ser de ikke noen stor grunn til å pushe det videre, for da er det nye ting på gang isteden. På en måte forstår jeg jo dette godt. Det dreier seg om forretning, men samtidig kan jeg jo ikke si at jeg alltid synes de er flinke nok til å skape norske suksesser i utlandet. Strengt tatt har det jo ikke vært noen andre norske suksesser i utlandet enn Lene Marlin, a-ha og Røyksopp er jo begge utenlandsstyrt. Heldigvis har det tatt seg opp litt i det siste, men det er vel heller de små selskapenes fortjeneste. Vi har lyst til å lisensiere platen vår og da er det først og fremst det europeiske markedet vi tenker på. Det er jo blant annet derfor det er viktig at vi spiller her på Notting Hill Arts Club i kveld.
- Du har vel ikke sluttet å drømme, Aggie?
- Jeg har jo fortsatt tro på det vi gjør, jeg er fornøyd med det jeg holder på med. Men jeg har sagt det før: Musikkbransjen er bingolotto, det er så veldig mye "på rett tid til rett sted"-faktor inne i bildet. Man kan aldri vite hva som slår an. Det eneste man kan gjøre er å jobbe hardt og tro at det man lager er bra, og da kan hva som helst skje. Sånn er det bare.
Jeg har ofte vurdert å gi meg med å lage musikk. Spesielt når inkassobyråene ringer midt på ettermiddagen og en eller annen robotlignende Vidar Theisen stemme begynner å mase på deg, da tenker jeg at jeg ikke orker mer.