- Jeg synes det var på tide å si fra, særlig etter det siste nummeret som etter min mening ikke hadde veldig mye med musikkjournalistikk å gjøre, sier Pedersen til NRK.
Skarp kritikk
”Se t-skjorta til tv-Elin! Se stua til Briskeby-Lise! Her kommer Mute, bladet som fokuserer på musikk!”
Pedersen ironiserer og kritiserer om hverandre i sin siste kommentar i Dagsavisens fredagsbilag Nye Takter. Mutes opplag er på 15 000. Konklusjonen er likevel at vi ikke trenger magasinet slik det framstår i dag.
- Det fyller ingen funksjon. De skriver om akkurat det samme som vi gjør i dagspressen, og de klarer ikke å gjøre det verken bedre eller grundigere slik de hadde forespeilet oss at de skulle gjøre.
- Dette er reinspikka vås, repliserer Mute-redaktør Marianne Jemtegård.
Trang fødsel
Det har vært hektiske måneder for den 24 år gamle redaktøren etter at Mute ble lansert under by:Larm i Kristiansand for drøye halvannet år siden. Først gikk utgiveren Gekko Publishing konkurs.
Samarbeidet med Auditorium ble heller ingen suksess. Nå gir Jemtegård bladet ut nærmest på egenhånd. Kun to personer jobber fast redaksjonelt. Resten er frivillige.
Jemtegård mener likevel at Mute har klart målsetningen om å gå i dybden på navn man leser kort om i dagspressen.
Slapt
- Jeg mener at vi langt på vei har klart å fylle ambisjonene. Vi var for eksempel det første store magasinet i Norge som skrev om Thomas Dybdahl. Vi hadde også det første intervjuet med Darkthrone, noe Dagsavisen fulgte opp to måneder senere med et stort intervju, sier Jemtegård.
Pedersen har en helt annen oppfatning i sin kommentar.
”Mute skriver om akkurat de samme platene og akkurat de samme artistene som dagsavisene gjør. Bare journalistisk slappere”.
Skjev framstilling
Han er særlig kritisk til reportasjene i siste utgave.
”Hovedsaken i siste Mute er fire dobbeltsidige «hjemme hos»-bilder av de nevnte fire artistene, som svarer på spørsmål av typen «hva liker du best hjemme hos deg» og «hva er det du gjemmer når folk kommer på besøk»”.
- Jeg synes det er litt teit å henge seg opp i noen få reportasjer i et blad på over hundre sider når vi samtidig har lange artikler om for eksempel Kraftwerk som Pedersen riktignok ikke synes er bra. Vi har fått veldig mange positive tilbakemeldinger på bladet, sier Jemtegård.