- Vent deg en kraftig smell

500 mennesker var mandag kveld samlet på Litteraturhuset i Oslo for å diskutere den internasjonale finanskrisen og de følger den vil ha for det norske folk.

Se hele debatten i nett-tv her!

Kultur- og debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, har vært initiativtaker til debatten, og sa til NRK at målet med kvelden var god gammeldags folkeopplysning, å gi publikum nyttig og verdifull informasjon om krisen vi nå står overfor.

I panelet satt finansminister Kristin Halvorsen(SV), økonomiredaktør i Aftenposten, Ola Storeng, og professor i økonomi ved UiO, Kalle Moene.

- Heldig stilt i Norge

Finansministeren var kveldens første innleder, og la særlig vekt på at Norge er bedre rustet enn de fleste land til å takle denne krisen.

- Usikkerheten preger alles hverdag, men vi er heldigere stilt enn de aller fleste. Regjeringen overvåker situasjonen så vi kommer med riktig tiltak, til riktig tid og i riktige proporsjoner, sa Halvorsen i sin innledning.

Finansministeren fremhevet særlig viktigheten av å styrke norske banker, for å hindre at krisens ringvirkninger blir større enn nødvendig.

- Regjeringen har satt i gang tiltak for å hindre at bankene ikke tør å låne penger til bedrifter - dette er det som først og fremst truer norske arbeidsplasser og styrer hvor alvorlig dette vil bli, sa finansministeren.

Halvorsen hevder også at Norge kan bidra til å stabilisere den globale økonomien i dagens situasjon, ettersom de statlige norske bankene og et stort statlig eieskap på Børsen, kan trygge disse institusjonene.

(Saken fortsetter under bilder)

- Oppgangstider gjør oss spekulative

Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng hevdet at de høye råvareprisene Norge hittil har kunnet kreve, gjør oss sårbare for den globale nedgangen.

- Jeg tror vi får en kraftig smell i Norge som er lett å undervurdere, sa Storeng under spørsmålsrunden i salen.

I sitt innlegg tidligere på kvelden spurte Storeng om det kan være slik at måten vi alle lever har forandret seg, og at det har bidratt til å skape finanskrisen.

- Vi har økt gjelden vår med 20 prosent i året, noe som er mer enn en dobling på tre år. Dette er ikke fordi vi er dumme, men fordi det har vist seg at gjeld er nøkkel til å bli rik. Det å øke gjelden sin har derfor vært meget rasjonelt. Det lønner seg med risiko når ting går bra. Oppgangsperioder gjør oss mer spekulative, fordi det er farligere å la være å investere enn å gjøre det.
Storeng poengterte at det motsatte nå er i ferd med å skje.

- De som før hadde 20.000 kroner i minus skal nå ha 20.000 i pluss. I sum er dette som å putte penger i madrassen, og det utvikler seg til en slags kollektiv galskap. Når alle sparer penger blir det ingen penger.

Et nytt trekk ved denne krisen, er hvor raskt den har spredt seg fra land til land, og hvor raskt den har slått inn i alle deler av økonomien. Storeng fortalte at mye av utviklingen kan spores til USA, særlig med tanke på hvordan banknæringen har endret seg.

- Det har alltid vært farlig å drive bank, men det har blitt enda farligere i det siste. Dette er fordi banker har lite egenkapital i forhold til andre næringer. Og når man har lånt til over pipa går det av og til galt.

- Oppblåst finanssektor

Økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo, Kalle Moene, sluttet seg til Storengs kritikk av finansnæringen.

- Lederne har fått for stort selvbilde og hatt for mye tro på egen ufeilbarlighet, sa professoren.
Moene var ikke nådig i sin karakteristikk av finanssektoren.

- Finanssektoren er blitt for oppblåst og stor i de fleste land. Man har hatt alt for stor tro på selvregulerende mekanismer, og at kapitalismen vil begrense seg selv, sa Moene i sin panelinnledning.

Han mener det først og fremst er troen på den utopiske kapitalismen som har fått en knekk. Og det er dette som igjen rammer den fungerende kapitalismen, i følge Moene.

- Vi kan få proteksjonisme mellom land, strengere kredittordninger og større arbeidsledighet.

- Markedet må reguleres riktig

Moene mener det er viktig å sørge for regulering av finansnæringen, men at det skal være den riktige form for regulering.

- Vi må ikke få for mye regulering, men den best mulige reguleringen. De nordiske landenes bankregulering kan være et forbilde, de sikrer at folk kan ha tillit til å plasserer pengene der, men styrer ikke hva de gjør og hvem de låner penger til for øvrig.

Økonomen konkluderte til sist at han ikke tror denne finanskrisen vil bli like katastrofal som krisen på 1930-tallet, men at det er det mest alvorlige tilbakeslaget i verdensøkonomien siden Andre verdenskrig.