MUF - tre bokstaver som har preget Shwan Dler Qaradakis liv. Det står for "midlertidig opphold uten rett til familiegjenforening" . Det var statusen han fikk etter en stund her i landet. Men UDI hadde tøyd regelverket, sjefshodene rullet og det ble politisk oppvask. Men de store taperne var muferne som ble kasteballer i systemet.
Shwan oppga ikke sitt virkelige navn til myndigheten da han ankom Norge. Han var redd for at Saddams folk skulle finne ut hvem som hadde flyktet, forteller han. Selv om Shwan nå har rettet opp identiteten, er det med på å forsinke saksbehandlingen.
Se:
Les også:
- Jeg kan ikke reise tilbake nå. Jeg kan ikke bo i et land der jeg ikke er fri til å utrykke meg som kunstner.
Shwan har hørt at en journalist ble drept etter å ha kritisert regimet i Irak. Han føler seg ikke trygg.
Ironisk nok har han en hybel med utsikt rett over til UDIs kontorer. - Av og til tenker jeg: Sitter de og behandler min sak nå?
Shwan nekter å sette livet på vent, men likevel tør han ikke å forelske seg. - Jeg kan ikke investere 100 prosent i et forhold når jeg ikke vet om jeg får bli, sier han.
Vil skrike
Shwan har en mastergrad i kunstfag og bruker sin egen historie i kunsten. Det er en måte å overleve på. På et av bildene er et brev fra UDI omgjort til en tekst i piggtråd. Det siste han har laget er filmen "Salte kyss" som handler om flukten fra Irak. Faren er død, moren har han ikke sett siden han forlot hjemlandet.
Den kjente kunsternen Ole Lislerud sier Shwan bringer noe helt nytt til norsk kunst. Han var tidligere veileder for den unge kurderen på Kunsthøgskolen.
- Problemet i norsk samtidskunst er at vi ikke har noen eksistensielle problemer. Kunstnere som Shwan kan bidra til å fortelle hvor viktig kunsten er.
Men foreløpig er det aller viktigst for ham å få vite om han har en fremtid i Norge. Han ringer jevnlig til UDI for å høre om saken er ferdigbehandlet.
- Hva gjør du hvis du får opphold?
- Jeg kommer til å skrike. Så vil jeg ringe mamma.
Se Migrapolis onsdag kl 22.25 på NRK1