Av Jan Fredrik Heyerdahl, musikkjournalist
Hvis du ba meg lage en ti på topp-liste over de ti fremste klassiske sangere i verden i dag, ville Bryn Terfel helt sikkert havnet på den listen. Og jeg er ikke alene. Sangelskere verden over har helt siden debuten i 1990 latt seg sjarmere i senk av denne waliseren med fløyelsrøsten.
Sang i mors mage
Om nordmenn er født med ski på bena, synger visstnok waliseren allerede i mors mage, og kanskje er det denne totale naturligheten og lettheten i sangen hans som har gjort ham så ettertraktet.
Det betyr ikke at han ikke har kunnet lodde dypt i de store operarollene, fra Mozart til Wagner. Her er han fortsatt en ener, men i Bergen er det ikke opera han skal synge, og det er kanskje grunnen til at nettopp jeg kommer til å løpe av gårde til konsertsalen.
Jeg tilhører nemlig den lille del av musikkbefolkningen som er vilt begeistret for den sjangeren man kaller lieder eller romanser, altså sang og piano. Også dette er et område Terfel har overbevist i, ikke minst med innspillinger av sangene til lieder-kongen over alle: Franz Schubert. Bergenspublikummet får også oppleve noen skikkelige Schubert-svisker, men kanskje mer interessant er de engelske sangene som utgjør en stor del av kvelden.
I tillegg til walisiske folkesanger blir det sanger av Britten, Vaughan Williams og de mer ukjente Quilter og Murray.
Krones med Don Quichotte
Til slutt krones det hele med Jaques Iberts Don Quichotte-sanger. Og for å fremstille denne høyst spesielle antihelten skader det ikke med litt operaerfaring og scenisk utstråling. Det har Bryn!
Det som er spesielt med lieder er det intime samspillet mellom sanger og pianist. Pianostemmen understreker diktets stemninger og kan ofte være mye viktigere enn sangerens melodi for forståelsen av teksten. Da må pianisten være mer enn god, og det er Malcolm Martineau, fast medspiller med Terfel i mange år og en som også har samarbeidet mye med Solveig Kringlebotn. Martineau kan virkelig det med å kompe en sang.
Noen tror at lieder-sjangeren er en stiv og kunstlet musikkform. Det kan vi godt slåss om, men kanskje er det bedre at du lar deg overbevise av Bryn Terfel selv, enten du er i Grieg-hallen eller hører på P2 - torsdag 24. mai kl. 1930!