Under årets Glastonburyfestival i juni, hadde den britiske graffitiartisten Banksy laget en installasjon som etterapet den kjente Stonehenge-formasjonen.
Hellige festivaldasser
Originalen ligger ikke så langt unna festivalområdet, men det som opprinnelig er satt sammen av gigantiske steinblokker, består i Banksys versjon av festivaltoaletter.
De er plassert oppå hverandre og former en sirkel.
Denne formasjonen var å finne i festivalområdets "Hellige sirkel". Her er det fritt fram for grafitti. Dette gjorde raskt at toalettene ble oversprayet av festivalgjengerne selv, noe som antagelig var helt i Banksys ånd.
- Ikke til salgs
Formasjonen ble da også svært populær hos publikum. Men etter at festivalen oppsto det også en sterk interesse hos kunstkjøpere.
Glastonburys festivalsjef Michael Eavis har blitt kontaktet av kjøpere, men nekter å selge verket, ifølge
:- Jeg kommer ikke til å selge det, men jeg kommer riktignok til å ta verket ned. Jeg selger ikke andre folks kunst. Det er ikke mitt domene, sier han.
Anerkjent kunstner
Banksy har de siste par årene gått fra å være en kriminalisert stunt- og graffitiartist til å være et hett navn innenfor samtidskunsten.
Det er i hovedsak byrommet som har vært hans galleri. Motivene kan ofte sies å inneholde politiske og/eller sosiale kommentarer.
Mest kjent er kanskje hans graffiti-serie på muren mellom de israelske og palestinske områdene.
Ukjent identitet
Mange av hans verk har gått fra å bli overmalt av bydriften den ene dagen, til å bli flyttet inn på Londons mest kjente gallerier den andre. Et enkeltverk gikk tidligere i år under hammeren for 102.000 britiske pund, omtrent 1,2 millioner kroner.
På tross av sin nye opphøyde status, er han fremdeles like lyssky: Navnet er et pseudonym og hans virkelige identitet ukjent.
Fontene 2?
Toaletter har for øvrig også tidligere vært sentrale i kunst-sammenheng. I 1917 stilte Marcel Duchamp ut et urinal i et galleri i New York.
Han kalte verket "Fountain" ("Fontene").
Verket vakte stor motvilje og ble sensurert fra den originale utstillingen det var en del av. Imidlertid satte det fart i en diskusjon om kunstbegrepet, noe som har formet ettertiden syn på kunst.
I dag er det derfor ansett for å være et sentralt verk i moderne kunsthistorie.