NRK Meny
Normal

- Skader er en del av hverdagen i ekstremsport

PC Fosse knekte ankelen rett før innspillingen av Oppdrag Nord-Norge. Han skadet seg også flere ganger under innspillingen, og knekte ankelen på nytt da turen var over. Men at han er klønete nekter han å innrømme.

PC Fosse var sammen med basehopper Jokke Sommer deltagere på Oppdrag Sognefjorden fra to år tilbake. Kompisene fikk invitasjon til å bli med på i oppfølgerserien, Oppdrag Nord-Norge, men et uheldig sammentreff gjorde at begge skadet seg rett før avreise. For PC var det bare så vidt han fikk mønstre på MS Fjord Visjon denne gangen.

– Jeg fryktet at jeg ikke fikk lov til å dra, og hadde veldig lite lyst til å sitte hjemme med brukket ankel. Derfor tilbød jeg meg å hjelpe til på båten til jeg ble frisk, så jeg og Jokke ble hjelpegutter. Å være skadet er jo en del av hverdagen til en ekstremsportutøver, så jeg syns det er viktig at de valgte å vise den siden av det også, forklarer 24-åringen.

HER GÅR PC PÅ TRYNET - SE VIDEO:

PC Fosse skader seg flere ganger under innspillingen av Oppdrag Nord-Norge.

VIDEO: Ulykkesfuglen PC får flere smeller i Oppdrag Nord-Norge.

Nytt brudd i ankelen

Oppdrag Nord-Norge starter på NRK1 7. mars. I programmet tas en gruppe ekstremsportutøvere med på en drømmetur, der de får boltre seg blant fjell og hav i fantastisk natur. Ferden går fra Lyngen til Steigen, og vi får se hvordan utøverne utnytter den ville og vakre nord-norske naturen til det fulle.

PC markerte seg i Oppdrag Sognefjorden med sitt smittende humør og utrettelige innsats på ski. Skader har i perioder satt sine bremser for skitalentet, og uhellet var ute nok en gang etter at han mønstret av MS Fjord Visjon. Men den skadeforfulgte jibberen ser ingen grunn til å la nedturene ødelegge.

– Da jeg kom tilbake brakk jeg ankelen på ny. For å bli bra måtte jeg ta ben fra hofta og skru det inn i ankelen. Dermed havnet jeg på krykker igjen, og det ble nye uker i gips. Det var selvsagt både kjedelig og vondt, men det nytter ikke å deppe.

– Jeg motiverte meg ved å tenke at jeg snart ville bli frisk og være tilbake i bakken. I dag tenker jeg ikke mer på ankelen og jeg er ikke redd for å knekke den igjen. Det nytter ikke å tenke risiko i denne sporten, da bør man finne seg noe annet å gjøre, sier Fosse til NRK.no.

PC Fosse

PC bidrar med godt humør og mange påfunn.

Foto: NRK/ Flash Studios

Skadeforfulgt

Til tross for at han var gipset med beskjed om å holde seg i ro under innspillingen av serien, lyktes ikke PC helt i å etterfølge legens ordre. Han slo seg så blodet sprutet i et båtuhell og havnet en kort periode i rullestol etter et pendelhopp fra en bro. Når han snakker med NRK.no, er jibberen nettopp ferdig med noen vonde uker i senga etter en prolaps i ryggen. Men selv om skadelisten begynner å bli lang, nekter jibberen å innrømme at han er klønete.

– Jeg har jo fått litt juling opp gjennom årene, men ser på det som en god blanding av rene uhell og at jeg driver med det jeg gjør. Jeg liker ikke å tro at jeg er en kløne, så noen av skadene er rett og slett uflaks. Men jeg kan jo innrømme at enkelte skader kan være resultat av at jeg ikke alltid tenker meg så godt om, ler han.

Savner livet til sjøs

Med så mange individualister samlet på ett sted over så lang tid, skulle man tro at det til tider kunne bli gnisninger. Men krangling og uenighet var begreper som ble lempet over bord før de la fra kai.

– Alle som er med er nok ganske like, vi er utadvendte og elsker idretten vi holder på med. I løpet av de to månedene på båten var det utrolig nok ikke en eneste krangel eller tegn til dårlig stemning, så det sosiale var helt glimrende, sier skitalentet.

Båtlivet var intenst og bød på mange minneverdige øyeblikk for de ni deltagerne. Fosse innrømmer at hverdagslivet ble en stor kontrast til drømme.

– Etter to fantastiske måneder på båt der man sitter igjen med minner for livet, tar jeg meg fortsatt i å savne både folka og opplevelsene. Men det gjelder å huske på oppturene man har hatt underveis. Da jeg tok en backflip på én ski med gipset fot, er noe jeg kommer til å huske i lang tid, selv om jeg håper det er noe jeg ikke trenger å gjøre igjen.