Det er den gravende, undersøkende journalistikken som får lide når de store mediehusene opplever nedgangstider. Journalist Charlotte Bergløff og fotograf Christopher Olssøn jobber som frilansere og har begge fått erfare at det er vanskelig å selge inn gravesaker til norske redaksjoner.
Her er en av artiklene Bergløff og Olssøn ikke fikk solgt inn til norsk presse (Word-dokument):
Har gitt opp norsk presse
Bergløff og Olssøn er ikke de eneste som sjelden får gehør for gravesakene sine. De kjenner flere kolleger som har gitt opp den norske dagspressen. Ifølge Olssøn sliter de med å forklare redaksjonene at sakene har en nyhetsverdi.
- I Norge skal man helst gå under huden på en person, mens vi forsøker å gå under huden på en konflikt og formidle hva som gjør at denne konflikten har oppstått. Det får vi gehør for i utenlandsk presse, mens i Norge er de helt avhengig av den case-baserte, norske linken. Det tror jeg gjør at mange saker ikke kommer inn i norsk presse, selv mange kunne tenke seg å lese sakene, sier Bergløff.
Posh Spice konkurrerte ut Kongo
Olssøn forteller at han var i Kongo under opptøyene i forbindelse med påstandene om valgfusk for to år siden. Også da slet han med å selge inn stoff til norske redaksjoner.
- Rebeller prøvde å sette fyr på høyesterett og alle valgresultatene. Dette var ikke en sak noen ville høre noe om, sier Christopher Olssøn.
Charlotte Bergløff synes det er underlig at ingen var interessert i saken.
- Jeg synes det var en kjempesak. Her hadde de en reporter på stedet som kunne fortelle og formidle hva som skjedde. Jeg ringte alle nyhetsdeskene her i Oslo og fikk til svar at de hadde nok saker på utenriks, sier hun.
Bergløff forteller at hun etter denne telefonrunden sjekket hva de hadde av utenriksstoff på sine nettsider.
- Dagbladet hadde for eksempel en sak om at Posh Spice ikke hadde en diamantdildo til 30 millioner kroner. I slike situasjoner sitter vi og banker hodet i veggen, sier hun.
Krever ressurser
Journalist og filmskaper Erling Borgen mener det blir stadig vanskeligere å få de gravende, undersøkende sakene på trykk.
- Det er blitt stadig vanskeligere kår for gravende journalistikk fordi det koster penger og det krever ressurser. Nå synes stadig flere medieeiere og redaktører å bli mer opptatt av bunnlinjen, altså mer overskudd til eierne, og det går utover grundig, undersøkende journalistikk. Det er ingenting som er så billig som å lage det alle andre lager, sier han.
Vil du ha mer gravejournalistikk i norsk presse?