Hopp til innhold

- Ser en del gjengangere i norsk film

I 2011 settes rekordmange norske filmer opp på kino, og mange av de samme skuespillerne blir å se i flere filmer. Men filmbransjen hevder at det ikke er noen fare for overforbruk av enkelte skuespillere.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Norsk film seiler i medvind og og fra starten av 2011 og frem til sommeren, skal 19 norske spillefilmer settes opp på kino. Men har du tenkt deg på kino de neste månedene, må du gjøre regne med å se mange av de samme skuespillerne i flere filmer.

Gjengangere

Kristoffer Joner spiller i hele fem av 19 filmer og Fridtjov Såheim, Ingrid Bolsø Bærdal og Ane Dahl Torp dukker også opp flere ganger. Selv om det kan være nærliggende å tro at publikum kan gå lei av å se de samme skuespillerne, ser ikke produsent Kjetil Omberg at dette kan være problematisk.

– Det er klart det kan være uheldig for Kristoffer (Joner, journ. anm) som kommer i fem filmer på kort tid, men jeg er overbevist om at publikum tåler dette helt fint og tror ikke på noen slitasje på skuespillerne, sier han til NRK.no.

– Et medieskapt problem

Omberg står bak blant andre «Tomme Tønner»-filmene og «Død Snø», og har markert seg som en toneangivende produsent innen norsk film. Han mener skuespiller-debatten er lite nyansert.

– Noen skuespillere skiller seg ut ved å være utrolig proffe og dyktige, så det blir mest naturlig at vi pleier et tett forhold til de vi vet kan levere. Samtidig kan et kjent navn gjøre at media skriver om filmen og at vi får markedsført den bedre. Ergo er det mye som påvirker rollevalgene vi tar.

– Men hele denne debatten syns jeg er medieskapt gnåling som har mer med jantelov å gjøre enn realitetene. Jeg syns denne kritikken minner om kommentarfeltene på Dagbladet nett, der det er om å gjøre å være kritisk mot alt og alle uten noe grunnlag, tordner Omberg.

Bedre enn før

Programleder Vegard Larsen i «Filmbonanza» på NRK2 mener filmbransjen har blitt flinkere til å bruke bredde de siste årene.

– Historisk sett syns jeg det har vært en bedring. Før satt man kanskje med inntrykk av at Nikolai Cleve Broch og Ane Dahl Torp spilte i annenhver film, selv om dette ikke var tilfelle, men et produkt av at de var mye i media, sier Larsen til NRK.no.

Vegard Larsen

Vegard Larsen mener at hyppig bruk av enkelte skuespillere ikke er noen særnorsk trend.

Foto: Dagbladet

– Selv om utviklingen har vært positiv, ser vi selvsagt ser en del gjengangere. Men det har man i andre land også, så dette er ikke noe særnorsk. Jeg tror at mange roller på kort tid først og fremst er en utfordring for skuespilleren, som er nødt til å levere i film etter film slik at publikum ikke går lei.

Produsentene bestemmer

Jannecke Bervell er leder av et av Norges største castingbyråer, Cannibal Casting, som formidler skuespillere til filmbransjen. Hun mener at ansvaret for gjenbruken faller på de som står øverst i næringskjeden.

– Hvilke skuespillere som velges er ikke nødvendigvis vårt valg, men vi har jo ansvar for å foreslå. Produsenter og regissører har til syvende og sist siste ord, så det er ikke slik at de alltid tar hensyn til våre forslag, forklarer Bervell til NRK.no.

– Produsentene tenker mer kortsiktig enn oss da de må ta hensyn til billettsalg og inntekt, så det vil nok påvirke i retning av en kjent skuespiller mange tilfeller.
Jobben vår blir jo mye mer givende hvis vi klarer å finne frem til de nye talentene, så jeg håper at vi kan klare å skape en enda større bredde i fremtiden. Det er jo det jobben vår handler om.

Påvirker ikke støtten

Kongen av Bastøy, Kristoffer Joner

Joner spilte også i fjorårets filmsuksess 'Kongen av Bastøy', en rolle som kommer i tillegg til årets filmer.

Foto: Agnete Brun/Euforia Film

Norsk Filminstitutt (NFI) finansierer flere av årets kinofilmer med støtteordninger. Avdelingsdirektør Ivar Køhn tror ikke det er noen problemer knyttet til overforbuk av enkelte skuespillere.

– Vi er et lite land, så hvis det produseres mye film, slik tilfellet er i år, er det lett for at de samme navnene går igjen. Dessuten går dette i sykluser, så de som er mye brukt nå, vil nok bli mindre brukt i fremtiden, mener han.

Han mener at valget av skuespillere ikke har noen påvirkning på om filmen får støtte hos NFI eller ikke.

– Vi vil ikke vurdere en film annerledes selv om den har et velkjent navn i hovedrollen. Vi har andre premisser for å dele ut støtte, så hvem som er med er ikke noe vi vil legge oss opp i, men et ansvar som ligger hos regissør og produsent.

Er det for mye gjenbruk av norske skuespillere? Si din mening under.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober