Hopp til innhold

- Politikk, penger og prestisje

Medieprofessor Helge Rønning mener verdenspressen bør rette politisk fokus mot OL, snarere enn å boikotte arrangementet.

Hu Jinato tenner ilden

President Hu Jintao tenner OL-ilden.

Foto: PETER PARKS / AFP

Den siste tiden har medier satt fokus på debatten om en eventuell boikott av OL. Spørsmålet har nå reist seg om mediene selv vil boikotte åpningsseremonien.

- Vi kan ikke la være å dekke en begivenhet hele verden er opptatt av, sier Rønning.

For verdenspressen vil OL kunne gi en åpning i Kinas relativt strenge mediedekning. Denne åpningen kommer til å bli lukket etterpå.

Helge Rønning, professor i medier / NRK

Bredere dekning

- Vår oppgave er ikke å være aktør. Vår oppgave er å overvåke, referere, kommentere, og prøve å påvirke på den måten, sier nyhetsredaktør i Stavanger Aftenblad, Karl Gunnar Gundersen.

Redaktør Einar Hålien i Bergens Tidende er enig. Dessuten påpeker han at en utøver- og politikerboikott av seremonien ville være bortkastet uten mediedekning.

- Idrettsutøvere kunne gjerne kommet med innspill i denne debatten, men de er veldig tause, tilføyer Gundersen.

- I dette OL må det legges mer vekt på det politiske enn vanlig. Jeg er opptatt av at vi ikke bare skal være glødende opptatt av den politiske situasjonen før OL begynner, for så å la begivenheten bli ren underholdning, sier Hålien.

Fortsette å dekke Kina

Rønningen mener redaksjonene bør sende medarbeidere med kunnskap om Kina og kinesisk utenrikspolitikk til OL.

Stavanger Aftenblad vil sende minst én medarbeider som har ansvar for å dekke mer enn kun sport. Bergens Tidende har satt ned en gruppe som vil vurdere hvordan de kan få god politisk dekning av OL.

- Å følge opp Kina etter OL er en like viktig mediesak som det å være der under idrettslekene, understreker Rønning.

Hør debatten: Bør pressen boikotte OL?

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober