Prosjektleder Ola Ronæss oppsummerer undersøkelsen slik.
- Melankolien er veldig synlig for det utenlandske markedet. Det er også ektehet, integritet og en form for tristhet og nakenhet.
På tvers av kategorier
Röyksopp og Dimmu Borgir, to alen av samme stykke?(Foto: Scanpix/Knut Falch/Morten Holm)
Elektronikaduoen Röyksopp, og de hardtslående black-metalgutta i Dimmu Borgir, er blant norske artister som har gjort suksess i utlandet. Nå viser en undersøkelse gjort i britisk musikkbransje at de norske artister kanskje har mer til felles enn man skulle tro.
- De informantene som vi har snakket med i utenlandsk musikkbransje ser en relasjon mellom artist og land. De evner også å bruke beskrivelser på norske artister som går på tvers av kategorier.
Lek og fantasifullhet
Peter Hvalkof fra Roskilde festivalen er på by:larm for å lete etter nye talenter. Han har også registrert fellestrekk blant norske artister.
- Hvis man ser på band som Gåte og Kaizers Orchestra kan man se norsk folkemusikk iblandet henholdsvis gotisk musikk og alminnelig rockemusikk. Det synes jeg minner om lyst til å leke og fantasifullhet.
Vil ikke bli satt i bås
Undersøkelsen fra England, og rapporter fra Tyskland og Frankrike, blir nå brukt i et større prosjekt under by:larm. Her skal det diskuteres om norske artister virkelig har en felles identitet, og om man kan bruke denne i markedsføringen i utlandet. Torsdag fikk noen norske artister si hva de mente i den første debatten om emnet.
Og konklusjonen er klar, de vil ikke bli satt i bås. Det sier Erlend Mokkelbost i bandet JR. Ewing.
- Det bryr meg egentlig ikke så veldig mye hvor band kommer fra. Jeg liker en god låt eller en morsom video.
Hans definisjon på norsk musikk i dag er kort og konsis.
- Uferdig.
Kulturnytt, NRK P2, fredag 13. februar 2004