Olav Anton Thommesen.
Foto: Lisbeth Risnes, MICFlere av de store avisene har anmeldere på klassisk musikk som har sittet i over tretti år. Olav Anton Thommesen har gjennom årene mottatt mange anmeldelser i sitt virke som en av landets fremste komponister. Etter hans verk ”Vevet av lengsel” ble anmeldt av Dagbladet i fjor, fikk han nok.
- Han kom med ett ord, langdryg, og dette verket har tatt ett og et halvt år å lage. Han gikk ikke inn i verket i det hele tatt, sier Thommesen.
Komponisten sier karrieren hans er svekket etter det han mener er sjikane fra Dagbladets kritiker.
- Det har pågått så lenge med mine verk at de blir avfeid, men mange andre føler det på samme måte. Samtidsdelen av hans kritikergjerning er under enhver kritikk.
Musikkritiker i Dagbladet, Ståle Wikshåland, angrer ikke på anmeldelsen.
- Det er veldig sjeldent at jeg avfeier noen verker med bare ett ord. Et ord som langdryg må leses i den konteksten det står. Noen ganger er det veldig viktig for en anmelder å formulere seg kontant, presist og kort, andre ganger behøver man ikke det, sier Wikshåland.
- De bør ha en tidsbegrenset jobb
Musikerne har gått grundig lei og krever nå at anmeldere har en tidsbegrenset jobb.
- Man skjønner etter hvert hva de mener. Wikshåland har virkelig fått eksponert sine ”likes and dislikes” ganske lenge, og de er akkurat slik man regner med når man leser anmeldelsene. Det er ikke noe nytt, sier Thommesen.
Også Sigurd Slåttebrekk, en av våre fremste pianister og innehaver av Spellemannsprisen, opplever at anmeldere som sitter lenge er farget av sin personlige smak.
- De blir forutsigbare og er preget av sine ”likes and dislikes”. Det tror jeg er en ting man ikke kommer utenom hvis man sitter i en slik posisjon over lang tid, forteller han.
- Blir ikke nødvendigvis bedre
Jo Randen, avdelingsleder for kultur i Dagbladet, tror ikke en tidsbegrenset anmelderjobb er en fordel.
- Jeg tror nok det å skifte ut en anmelder hyppig har både sine styrker og svakheter. Styrkene med en anmelder over tid, er at han kan følge feltet han anmelder over lengre tid. I dette tilfellet kan han følge dirigenter, utvikling av orkester, utvikling utøvere og se større sammenhenger, forteller Randen.
Sigurd Slåttebrekk ønsker seg mer kunstnerisk kompetanse hos anmelderne.
- Med den ballasten følger det en type ydmykhet, en sjenerøsitet, en grunnleggende respekt for den kunstneriske ytringen, sier han.