Se bilder: Moore skjeller ut Bush
Michael Moore leverte den mest påaktede takketalen under årets Oscar-utdeling. Aldri før under Akademiets 75 år lange historie har noen skjelt ut den amerikanske presidenten på direkten, forteller Kjetil Lismoen, kulturskribent og redaktør i filmbransjebladet Rushprint.
- Michael Moore er tross alt ganske modig, selv om det å være en rebell er den rollen han har inntatt i amerikansk offentlighet. Å si at krigen er en bløff, en fiksjon, er ganske tøft i det klimaet som råder nå, hvor ganske mange er redde for å si hva de mener, særlig i underholdningsbransjen.
Ikke første gang
Politiske utspill er ikke noe nytt i Oscar-sammenheng, mener Kjetil Lismoen
Men Michael Moore er ikke den første som har benyttet Hollywoods festaften i politisk øyemed.
I 1972 fikk Marlon Brando prisen for sin innsats i "Gudfaren", men nektet å ta imot den som en protest mot måten indianerne er blitt fremstilt i amerikansk film.
Fem år senere grep Vanessa Redgrave muligheten da hun ga uttrykk for støtte til palestinernes sak da hun mottok en Oscar for sin rolle i filmen "Julia".
I 1993 tok Susan Sarandon og hennes mann Tim Robbins bladet fra munnen og ba amerikanske myndigheter løslate flyktninger fra Haiti som ble holdt fanget i Guantanamo på Cuba. Samme år fordømte buddist Richard Gere Kinas politikk i Tibet, og anklaget daværende leder Deng Xiaoping for forferdelige brudd på menneskerettighetene.
Politiske utspill under Oscar-showet er altså ikke av ny dato.
- Jeg tror vi kan spore det tilbake til fremveksten av motkulturen på 60-tallet da Hanoi-Jane ble et begrep etter at Jane Fonda hadde vært i Vietnam og hilst på Vietcong, som da var fienden. Hun fikk svi for det etterpå, men satte likevel en salgs presedens, og siden har med jevne mellomrom noen frontet saker under Oscar-seremonien, sier Kjetil Lismoen.
Kulturnytt, NRK P2, tirsdag 25. mars 2003