- Gjorde det lettere for terroristene

Indiske medier får krass kritikk for dekningen av terrorangrepene i Mumbai i november i fjor.

Ansatte og gjester reddes ut av luksushotellet Taj-Mahal under terrorangrepet.

Ansatte og gjester reddes ut av luksushotellet Taj-Mahal under attentatene i Mumbai i november i fjor. Hotellet var det siste som ble frigjort.

Foto: LORENZO TUGNOLI / AFP

Mange mener den uavbrutte TV-dekningen av hendelsene kan ha gjort det lettere for terroristene å nå sine mål.

Hør: - Kom overraskende på mediene

Over 200 mennesker ble drept i det tre dager lange attentatet mot blant annet flere hotell i millionbyen Mumbai.

Ler mer: - Alle kamper er over

Indias ledende engelskspråklige TV-kanal Times Now sendte uavbrutt i disse tre døgnene.

- Jeg tror jeg satte verdensrekord i nyhetsankring, sier programleder Arnab Goswami til SVT.

Goswami forteller at han var på lufta i 65 av i alt 72 timers sendetid.

- Man kunne ikke gå ut. Media var jo de eneste som kunne formidle det som skjedde til vanlige mennesker. Alle så på, i følge Goswami.

(Saken fortsetter under bildet)

Terrorangrep i Mumbai
Foto: AP / AP

Hysterisk mediedekning

Indiske TV-stasjoners dekning av attentatene har skapt stor debatt i landet. TV-seerne kunne følge hva som skjedde fra minutt til minutt, hvor mange som var blitt drept, hvordan gislene hadde det og ikke minst hvor politiet gikk.

- Medias dekning var hysterisk. Angivelig gav man bort folks posisjoner, sier medieanalytiker Anil Dharker til SVT.

- Det er fryktelig å tenke på at det fantes terrorister som så på TV og fortalte sine samarbeidspartnere om hva de skulle gjøre, sier nyhetsanker Goswami.

Om noen faktisk døde på grunn av pressens dekning, er det ingen som vet.

- I kampens hete tenker man ikke på konsekvensene, men det er vi nødt til å gjøre nå, fastslår Dharker, og legger til at det gjelder TV-mediet i større grad enn den skrivende pressen.

Sendte feilinformasjon

Sigurd Falkenberg Mikkelsen

NRK-journalist Sigurd Falkenberg Mikkelsen var i Mumbai.

Foto: NRK

NRKs Sigurd Falkenberg Mikkelsen var i Mumbai og jobbet for NRK. Han bekrefter at den indiske TV-dekningen tidvis gikk litt over stokk og stein.

- Det ble rapportert mye rykter som ble vist som ”breaking news”. Dette fikk de ikke dobbeltsjekket på noen som helst måte, hvilket gjorde at det ble en del feilinformasjon blant annet.

Blant annet ble en aktivist fra byen Hyderabad, i en annen del av India, interjuet på direkten. Her utgav han seg for å være en av terroristene.

- Vi er her for å ta hevn for hva det indiske militæret har gjort i Hyderabad, uttalte aktivisten da, gjenforteller NRK-journalist Atta Ansari.

Kritikken mot TV-dekningen kommer fra både Mumbais befolkning, politi og militære som forsøkte redde gislene i følge Ansari.

- En av hendelsene som er blitt mest berømt i etterkant, er da de filmet på direkten da spesialstyrkene gikk inn i et av bygningene. Bildene er veldig dramatiske, sier Falkenberg Mikkelsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Taj Mahal-hotellet i Mumbai 29. november
Foto: DESMOND BOYLAN / SCANPIX

Få nyhetskanaler

- Et poeng her, er at selv om India har lange journalisttradisjoner, så har de kortere tradisjoner når det gjelder denne gigantiske TV-industrien som er ganske ny, sier Falkenberg Mikkelsen.

Dette førte i følge Falkenberg Mikkelsen til at det var mange uerfarne produsenter og journalister på vakt da angrepet skjedde.

Atta Ansari

NRK-journalist Atta Ansari følger situasjonen i India tett.

Foto: Ole Kaland / NRK

Et annet element er konkurransen mellom TV-stasjonene, påpeker Ansari.

- Selv om India har opp i mot 50-60 TV-kanaler, så er få av dem som er ordentlige nyhetskanaler. Manglende erfaring med å dekke slike hendelser, sammen med konkurranseelementet, har nok bidratt til at en slik sensasjonspreget journalistikk kom til uttrykk, tror han.

Som en direkte konsekvens av det som skjedde i november, er at pressen har vedtatt sine egne kjøreregler.

Her er man blitt enige om at man ikke skal rapportere noe som kan gå direkte utover nasjonal sikkerhet i krisesituasjoner, og at man heller ikke intervjue terrorister på direkten for å unngå tabber og å bli for sensasjonalistiske i uttrykket.

Sterke beskyldninger mot Pakistan

Indiske aviser har sluppet unna kritikken. Mange er stolte over Indias sterke avistradisjon. Særlig når de sammenlignes med Pakistan, forteller Shaiba Trivedi, analytiker i Strategic Foresight Group, til SVT.

- De pakistanske mediene har satt i gang et krigshysteri. Hvis man leser det som står skrevet i avisene i Pakistan, får man inntrykk av at landet angripes av India, og det er løgn!

I India gikk både myndigheter og media tidlig, og hardt, ut mot Pakistan som man mener er ansvarlig for angrepene.

Les mer: - Alle angriperne var fra Pakistan

- Men media har ikke sagt ”angrip Pakistan”, sier medieanalytiker Dharker som mener at selve budskapet har vært balansert.

- Det er mye sinne mot Pakistan, og når sånt skjer, er det vår jobb å formidle folks meninger, forklarer programleder Goswami.

Kart Mumbai
Foto: Grafikk: NRK NYDI

Kulturstrøm

  • Johnny Depp skal spille den franske kongen Ludvig XV

    Johnny Depp skal spille den franske kongen Ludvig XV i en film av den franske regissøren Maïwenn Le Besco.

    Regissøren selv, som begynte sin karriere som barneskuespiller, skal spille rollen som kongens siste elskerinne Jeanne du Barry, skriver Variety.

    Maïwenn har tidligere laget filmer som «Police» og «Seduced».

    Ludvig XV styrte Frankrike i 59 år og ble kalt «den elskede». Han hadde flere kjente elskerinner, blant dem var også Madame de Pompadour.

    Rollen blir Johnny Depps første siden han tapte et ærekrenkelsessøksmål mot britiske The Sun, angående en artikkel der Hollywood-stjernen ble kalt konemishandler etter anklager fra ekskona Amber Heard.

    Depp har i flere intervjuer nylig hevdet at han nå er «boikottet av Hollywood» og at kulturen der menn anklages for overgrep er basert på løse rykter.

    (NTB)

  • Bokgaver til prinsessen

    Bøker var en del av gavene prinsesse Ingrid Alexandra mottok på 18-års dagen sin. Regjeringen ga den kommende dronningen tre bøker om norsk historie og kvinnehistorie som kan bli nyttig: «Norsk kvinnehistorie på 200 sider» av Hege Duckert, «Landet mot nord» av Mona Ringvej og «Eufemia – Oslos middelalder-dronning» av Bjørn Bandlien (red.).

    Norsk bokbransje hadde også slått seg sammen om en større bokgave med nye prisbelønte titler innen norsk og oversatt skjønnlitteratur og sakprosa, både for voksne og ungdom.

    Blant disse var «Tante Ulrikkes vei» av Zeshan Shakar, «En frivillig død» av Steffen Kverneland, «1984» av George Orwell, «Keeperen og havet» av Maria Parr, og «Arvingen» av Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug, en ungdomsbok hvis handling er delvis lagt til det norske kongehuset.

    Bøker fra bok-Norges gave til prinsessen: !984 av George Orwell, Mjøsa rundt med mor av Bjørn Hatterud, Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar, Draumar betyr ingenting av Ane Barmen, Keeperen og havet av Maria Parr, Livet av Lisa Aisato, På vei mot toppen av Angie Thomas og Gulosten av Kristian Krogh-Sørensen
  • Coverband stoppes av ABBA

    Det britiske coverbandet Abba Mania må bytte navn, melder Billboard.

    De svenske ABBA-medlemmene saksøkte i fjor coverbandet ettersom de mente gruppa «parasittisk og ondsinnet» fikk fansen til å tro at ABBA på en eller annen måte hadde gitt sin godkjenning til gruppen.

    Men nå har partene kommet til enighet – og coverbandet skal ikke lenger bruke navnet Abba Mania.

    ABBA gjorde comeback i fjor med albumet Voyage», gruppas første på 40 år. Abba Mania har turnert verden rundt med hyllestkonserter i mer enn 20 år.