"Bare Bea" hadde førpremieren på Tromsø internasjonale filmfestival torsdag 15. januar, men resten av landet får se den 23. januar. Filmen er tatt ut til konkurranse-programmet under Berlin internasjonale filmfestival i midten av februar.
Filmen handler om 16 år gamle Bea, hennes forelskelser, seksuelt press og forviklinger. Regissør Petter Næss har fått gode tilbakemeldinger av tenåringene selv og mener å han vet hvorfor.
Kaia Foss i "Bare Bea"
- Jeg mener at filmen treffer dem på deres banehalvdel for en gangs skyld. Ungdom opplever ikke alltid at filmer handler om dem, mener Næss.
Sexpress
Regissøren fremhever dette er en norsk film som endelig handler om jenter. Filmen behandler temaet sexpress jenter imellom.
- Det handler ikke så mye om sex, som om press. Det er jentene som øver presset. Det å måtte leve opp til andres forventninger er et veldig sterkt press i den perioden i livet, mener Næss.
Til å behandle temaet valgte Petter Næss et manus med mye humor.
- Vi må finne humoren i alvoret, og alvoret i humoren.
Sara, Mia og Bea
For mye voksenmoral
Helga Fjordholm lager en dokumentar om ungdomsfilmenes utvikling fra 1950-tallet og frem til i dag. Hun har sett de fleste ungdomsfilmene fra denne perioden fra Danmark, Sverige og Norge. Fjordholm deler Næss´ mening om at en del ungdomsfilmer ikke er laget for ungdom. Det er for mange filmer om ungdomsopprør med moralske voksne, mener hun.
- Det fins filmer som er laget om og for ungdom, men en del av dem er kanskje mest til glede for voksne, sier hun.
Tenårings-begrepet ble først skapt på 50-tallet.
- De voksne var veldig skremt av denne nydefinerte gruppen mennesker i samfunnet og veldig ukjent med hva de foretok seg. På 1970-tallet oppstod en beundring for ungdomsopprøret, men siden hadde filmene større innsikt i hva ungdom er og holder på med, oppsummerer Fjordholm.
Kulturbeitet, NRK P2, 16. februar 2004