Hopp til innhold

- Jobben deres å være så tynne

Sykelig magre kropper dukket opp på catwalken under London Fashion Week. – Det er jobben deres, sier castingansvarlig for stjernedesigner Mark Fast.

Martyna Budna

Magre kropper kom til syne under visning av undertøy under London Fashion Week.

Foto: Luke MacGregor / Reuters

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
martyna budna

Den polske modellen Martyna Budna gikk for Mark Fast under moteuka i London og er en av de som har vært trukket frem som spesielt tynn.

Foto: Luke MacGregor / Reuters
FASHION-BRITAIN-MARY KATRANTZOU

Moteverden elsker Chloe Memisevic, som gikk for Mary Katrantzou. Også hun er skremmende tynn.

Foto: CARL DE SOUZA / Afp
FASHION-ITALY-HEALTH-ADVERTISING-ANOREXIA

Den radmagre franske modellen Isabelle Caro døde i desember i fjor. På dette bildet fra 2008 veide hun 32 kilo og poserte for en antianoreksi-kampanje. Bildene hang på store billboards i hele Italia.

Foto: ANDREAS SOLARO / AFP

– Det er vanskelig å forklare for andre, men det er sånn det skal være. Det er jobben deres, sier Natalie Joos, som er castingansvarlig for den britiske motedesigneren, Mark Fast.

– Skjelett-modeller

Spaltist Liz Jones satt selv blant selebriteter og motejournalister under moteuka og hevder flere av modellene var sykelige;

– Det var som å se meg selv i speilet. 18 år gammel og 31 kilo, med næring intravenøst, skriver hun i Daily Mail under overskriften «skjelett-modeller og «super size»-hykleri».

Jones trekker særlig frem Mark Fast, Erdem og Mary Katrantzou som versting-designerne.

Les også: Modellene er like tynne som før

– Kunne telle ribbena

Polske Martyna Budna, som gikk for Mark Fast under London Fashion Week, var en av de aller tynneste modellene som gikk, skriver hun.

– Vi kunne telle ribbena hennes, skriver Jones.

Men Budna er frisk, ifølge Mark Fasts castingansvarlig.

– Martyna Budna er ikke syk. Hun er naturlig tynn – og en morsom og profesjonell jente, sier Joos om modellen.

Les også: Ingen fargede modeller på forsidene

Brukte også «plus size»-modeller

– Vi velger ut modeller ut fra utstrålingen deres og hadde også tre nydelige «plus size»-modeller gående for oss under årets moteuke, sier Joos.

Mark Fast er nemlig fra før kjent som «modig» når det gjelder nettopp bruk av fyldigere modeller og har tidligere uttalt dette:

– Mange synes det er upassende med plus size-modeller, men jeg møtte disse jentene og elsket karismaen deres. De er juveler!

Les også: Modellene er like tynne som før

Har ikke tenkt på Martyna som tynn

Så hvorfor bruker dere så tynne modeller igjen nå?

– Vi har ikke tenkt på verken Martyna (Budna) eller noen av de andre modellene våre som sykelig tynne, overhodet. Vi velger som sagt modeller ut ifra utstråling, i tillegg til at vi naturligvis må tenke på at klærne skal passe dem.

– Iblant synes noen at enkelte av klærne ser vulgære ut på de mer fyldige jentene, mens de kan oppleves mer sofistikerte på for eksempel Martyna; vi må derfor bruke modeller i ulike størrelser.

Les også: Ingen fargede modeller på forsidene

– Forferdelig trist

Opptil flere modeller har dødd de siste årene, blant annet av hjertesvikt som følge av spiseforstyrrelsen anoreksi. Den radmagre franske modellen Isabelle Caro (28) døde i desember i fjor, etter noen år tidligere å ha blitt kjent gjennom en omfattende antianoreksi-kampanje.

Og ifølge moteredaktør i Det Nye, Vibeke Stiansen, har det vært en trend de siste årene å ikke bruke radmagre modeller.

– Jeg har opplevd at det er en endring i tiden mot litt mer former. Derfor er det forferdelig trist å se så tynne modeller igjen. Det er et tilbakeskritt, sier Stiansen.

– Det er ingen som synes det er pent, og det er ikke sånne forbilder eller skjønnhetsidealer vi vil ha.

Les også: Mote for menn i Oslo

Dropper bilder av syltynne modeller

Moteredaktøren kommer ikke selv til å bruke bilder av Martyna Budna i Det Nye.

– Når jeg velger ut bilder til catwalk-serie, så dropper jeg bilder av modeller som er for tynne selv om jeg egentlig vil ha kjolene for eksempel.

– Henne ville jeg aldri ha brukt. Jeg ville valgt henne bort med en gang, sier hun om den polske modellen.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober