Jimi Hendrix på scenen under Isle of Wight-festivalen i 1970.
Foto: APHan regnes av mange som tidenes aller beste gitarist, uansett sjanger, og i 2003 toppet han listen over verdens beste gitarister gjennom tidene i Rolling Stone Magazine.
Han oppnådde en ikonstatus, blant annet gjennom sin opptreden på Monterey Pop Festival i 1967 og som i 1969.
Fortjent status?
Men den 18. september 1970 ble James Marshall Hendrix funnet død på et hotellrom i London, under omstendigheter det har vært knyttet mange teorier til i ettertid.
- Les også:
- Nett-tv:
For det utrente øret eller for alle som ikke har spesielt greie på gitarspill er det kanskje vanskelig å forstå hvorfor han har blitt en slik lengende og fått en slik ikonisk status i ettertid.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Jimi Hendrix spiller «Purple Haze».
Knut Reiersrud er en av Norges mest hyllede gitarister og kan ikke få lovprist legenden nok. Han mener ikke hans ikoniske ettermæle er ufortjent.
- Nei det synes jeg ikke. Legendestatusen er selvsagt mye forbundet med en tidlig død og et ganske forrykende liv. Men om man går inn til selve kjernen - som er gitarspillet, så er det helt eksepsjonelt.
Norsk supergitarist med stor sans for Jimi Hendrix: Knut Reiersrud.
Foto: Jørn Gjersøe
Jimi Hendrix var kjeivhendt og spilte med strengene i motsatt rekkefølge i forhold til andre gitarister.
Foto: Jim Cooper / AP
Et tegnet selvportrett av Jimi Hendrix hentet fra en utstilling for å markere 40 år siden hans død, i leiligheten der han bodde sammen med kjæresten Kathy Etchingham i London.
Foto: PAUL HACKETT / Reuters
Bilde fra utstillingen «Hendrix in Britain» i London.
Foto: ADRIAN DENNIS / Afp
Jimi Hendrix-samlinga «West Coast Seattle Boy: The Jimi Hendrix Anthology».
- Forsket og eksperimenterte
- Han brukte også, som en av de første, ganske mange forskjellige pedaler og bokser. Han forsket og eksperimenterte med forskjellige måter å forvrenge lyden, for å få fram akkurat den tonekvaliteten han ønsket.
- Les mer om Jimi Hendrix!
- Men det er noe med denne kombinasjonen av elgitaren og pedalene, som gjorde at han kunne manipulere lyden, i tillegg til den volsdomme vibratoen og denne enorme teknikken og timingen, som gjorde ham til en «real humbler» som det het på 60-tallet. Det var ingen som kunne nærme seg det.
Knut Reiersrud er opptatt av historien og bakteppet for å forstå hvorfor Hendrix ble så stor som han ble.
En «ufo» landet i London
- Det som skjedde på 60-tallet var at vi fikk gitarister som tok blues-sjangeren over i litt andre former. Vi fikk rock som var basert på bluesens måte å spille gitar. Da skjedde det noe; det kom en «ufo» som landet i London. Totalt ukjent, bortsett fra at han hadde jobbet som backingmusiker og spilt med forskjellige amerikanske artister. Men han hadde et helt spesielt talent, en iver etter å fornye bluesgitaren, forklarer han.
- Spesielt var han inspirert av Albert King, som var en stor kjempe innen bluesmusikken og som spilte med strengene opp ned, venstrehendt. Han hadde en enorm vibrato som fikk gitaren virkelig til å ule, nesten gråte. I tillegg hadde vi Otis Rush, som også spilte kjeivhendt, også med denne voldsomme vibratoen.
- Det har jo kommet mange fantastiske gitarister i ettertid også, men dette var nybrottsarbeid, noe helt nytt og historiske betinget. Musikken var helt ny og Europa hadde aldri hørt den før. Så det var et totalt sjokk, og dermed har han blitt ledestjernen.
- Man kan si at det er andre som spiller fortere og mer flamboyant, men han står der som en påle vi alle navigerer etter.
Markeres på mange måter
Jubileet for den ikoniske gitaristens bortgang blir markert på mange forskjellige måter. Blant annet gjennom en utstilling i London.
Det viser seg nemlig at rockegitaristen bodde i et hus som lå vegg i vegg med huset der en annen stor komponist oppholdt seg, 300 år tidligere.
- Les også:
Både Hendrix og komponist George Frideric Handel var innflyttere til England og er gjenstand for en felles utstilling i den britiske hovedstaden i forbindelse med jubileet for gitaristens bortgang, skriver BBC.
Det er også blitt lansert et nytt retrospektivt samlealbum.
Samlingen «West Coast Seattle Boy: The Jimi Hendrix Anthology» er en boks med fire plater som inneholder tidligere ikke utgitte opptak med The Jimi Hendrix Experience, i tillegg til gamle demoer og andre alternative opptak.
En rekke utgivelser
I tilegg vil det være med med en 90 minutter lang tv-dokumentar, produsert av Bob Smeaton på DVD, som også vil bli vist på tv i Storbritannia i oktober.
Og ikke nok med det – i år kommer det en rekke Jimi Hendrix-ugtivelser. I følge MusicWeek kommer følgende plater på markedet i år:
«Jimi Hendrix Experience: BBC Sessions» og «Jimi Hendrix: Blues, Live At Woodstock» vil begge inneholde ekstra DVDer, mens EPen «Merry Christmas And A Happy New Year» er en plate som blant annet inneholder en medley av «Little Drummer Boy», «Silent Night» og«Auld Lang Syne», som også vil bli gitt ut på 7-tommers «picture disk»-vinyl og på cd.
- Les også: Mer Hendrix i vente
- Les også: Caught On Tape
- Les også:
I følge Ultimate Guitar er dette låtene på «West Coast Seattle Boy: The Jimi Hendrix Anthology»:
CD 1
- 01. Isley Brothers - «Testify» (1964)
- 02. Don Covay & the Goodtimers - «Mercy, Mercy» (1964)
- 03. Don Covay & the Goodtimers - «Can't Stay Away» (1964)
- 04. Rosa Lee Brooks - «My Diary» (1965 – skrevet av Arthur Lee)
- 05. Rosa Lee Brooks - «Utee» (1965)
- 06. Little Richard - «I Don't Know What You Got But It's Got Me» (1965)
- 07. Little Richard - «Dancing All Around The World» (1965)
- 08. Frank Howard & The Commanders - «I'm So Glad» (1966 )
- 09. Isley Brothers - «Move Over And Let Me Dance» (1965)
- 10. Isley Brothers - «Have You Ever Been Disappointed» (1965)
- 11. Ray Sharpe - «Help Me (Get The Feeling) (Part I)» (1966)
- 12. The Icemen - «(My Girl) She's A Fox» (1966)
- 13. Jimmy Norman - «That Little Old Groovemaker» (1966)
- 14. Billy Lamont - «Sweet Thang» (1968)
- 15. King Curtis - «Instant Groove» (1969)
CD 2
- 01. «Fire» (1967) – Tidligere ikke utgitt alternativt opptak
- 02. «Are You Experienced» (1967) – Tidligere ikke utgitt alternativt opptak
- 03. «May This Be Love» (1967) - Tidligere ikke utgitt alternativt opptak
- 04. «Can You See Me» (1967) - Tidligere ikke utgitt alternativt opptak
- 05. «Love Or Confusion» (1967) - Tidligere ikke utgitt alternativt opptak
- 06. «Little One» (1967) - Tidligere ikke utgitt innspilling (med Dave Mason på sitar)
- 07. «Mr. Bad Luck» (1967) - Tidligere ikke utgitt alternativt opptak
- 08. «Cat Talking To Me» (1967) - Tidligere ikke utgitt alternativt opptak
- 09. «Castles Made Of Sand» (1967) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 10. «Tears Of Rage» (1968) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 11. «Hear My Train A Comin'» (1968) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 12. «1983 (A Merman I Shall Turn To Be)» (1968) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 13. «Long Hot Summer Night» (1968) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 14. «My Friend» (1968) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 15. «Angel» (1968) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 16. «Calling All The Devil's Children» (1968) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 17. «New Rising Sun» (1968) - Tidligere ikke utgitt alternativt opptak
CD 3
- 01. «Hear My Freedom» (1968) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 02. «Room Full Of Mirrors» (1969) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 03. «Shame, Shame, Shame» (1969) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 04. «Messenger» (1968) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 05. «Hound Dog Blues» (1969) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 06. «Untitled Basic Track» (1968) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 07. «Star Spangled Banner» (1969) - Tidligere ikke utgitt alternative mix
- 08. «Purple Haze» (1969) - Tidligere ikke utgitt alternative mix
- 09. «Young/Hendrix» (1969) - Tidligere ikke utgitt alternativt opptak
- 10. «Mastermind» (1969) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 11. «Message To Love» (1969) - Tidligere ikke utgitt alternativt opptak
- 12. «Fire» (1969) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 13. «Foxey Lady» (1969) - Tidligere ikke utgitt innspilling
CD 4
- 01. «Stone Free» (1969) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 02. «Burning Desire» (1970) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 03. «Lonely Avenue» (1969) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 04. «Everlasting First» (1970) - Tidligere ikke utgitt alternativt opptak (med Arthur Lee)
- 05. «Freedom» (1970) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 06. «Peter Gunn/Catastrophe» (1970) - Tidligere ikke utgitt alternativt opptak
- 07. «In From The Storm» (1970) - Tidligere ikke utgitt alternativt opptak
- 08. «All God's Children» (1970) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 09. «Red House» (1970) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 10. «Play That Riff [Thank You]» (1970) - Tidligere ikke utgitt innspilling
- 11. «Bolero» (1970) - Tidligere ikke utgitt alternativt opptak
- 12. «Hey Baby (New Rising Sun)» - Tidligere ikke utgitt alternativt opptak
- 13. «Suddenly November Morning» (1970) - Tidligere ikke utgitt innspilling
