Selv har han hatt en inntektsøkning på 15.000 kroner siden han debuterte i 1990. Etter planen skal Øen gi ut en ny bok i løpet av 2008 - en roman han regner med å få rundt 60.000 kroner for. Det er ikke stort mer enn han fikk for sin første diktsamling for 17 år siden.
10.000 kroner på 15 år
- I 1990, da jeg fikk 45.000 kroner for en diktsamling, og et stipend på 50.000, var det nok til at jeg kunne leve et år til, for da var husleia på 2000 kroner. Hvis man gir ut en diktsamling i år, får man 10.000 kroner mer, men stipendet er det samme, og husleia er 10.000 kroner i måneden. Det er er lønnsøkning på 10.000 kroner på 15 år. Hvilken annen yrkesgruppe i Norge har hatt en så lav lønnsvekst, spør Øen, og legger til:
- Vi begynner å føle oss som kaffebønder. Det er saken i et nøtteskall. Vi er råvareleverandører til en bransje som tjener milliarder. Selv sitter vi igjen med smulene.
- Middelklassen forsvinner
Øen er glad for at han også har en helsefaglig utdannelse. For det er få som kan livnære seg av bøkene alene.
- Middelklassen blant norske forfattere, de som før solgte 2000-3000 bøker, er nede på å selge 500 bøker nå. Dette skyldes i stor grad den tunge promoteringen av bestselgere. Resultatet blir at vi mister den profesjonelle middelklassen av forfattere som før utgjorde 40-50 forfattere som kunne leve av å skrive på heltid. Disse blir borte, sier Øen.
- Forfatterforeningen er naiv
Øen mener forfatterne er satt langt ut på sidelinja i forhandlingene mellom forleggere og bokhandlere. Han beskylder sin egen forening, forfatterforening, for å være for naive i forhandlingene:
- I styret i forfatterforeningen har de en klippefast tro på at det hjelper å flytte en og en prosent i treårige forhandlingsrunder med forleggerforeningen. Det begynner å bli veldig naivt.
Øen kunne også ønske seg et forfatterbasert forlag i regi av forfatterforeningen, der forfatteren får 50 prosent av inntektene.
- Det er ikke noe problem for oss å sette i gang noe sånt. Jeg synes det skal settes i gang snarest mulig. Dette har vært på tegnebordet i to år. Alle vet om det, alle venter på det og lurer på hvorfor vi ikke gjør det.
- Hva kan dere forfatterne selv gjøre?
- Vi kan sutre og klage som vi alltid har gjort, eller så kan vi – siden vi lever i en moderne tidsalder – ta over produksjonsleddet selv. For eksempel kan vi distribuere mp3-filer via egne hjemmesider.
