- Fordommer knekkes ikke med språk

- Bjarne Håkon Hansens ordliste mot diskriminering er naiv og voldsomt optimistisk, mener professor i språk Finn Erik Vinje.

Finn-Erik Vinje

KRITISK: - ”Inkluderende” er et moteord som man kan bruke nær sagt over alt, sier professor i språk, Finn-Erik Vinje.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen har laget en veiledning til sine ansatte om hvordan de skal omtale minoriteter. Den heter ”Et inkluderende språk” og skal ifølge ministeren hjelpe de ansatte til å bli mer bevisste på hvordan de bruker språket, særlig på et område der man helt uten å mene det kan ende opp med å såre.

- "Inkluderende" er et moteord

”Et inkluderende samfunn forutsetter et inkluderende språk” står det i ordlisten fra arbeids- og inkluderingsdepartementet. Professor i språk, Finn Erik Vinje, er ikke overbevist.

- Det lyder jo veldig fint. ”Inkluderende” er et moteord som man kan bruke nær sagt over alt. Men jeg oppfatter dette bidraget fra departementet nærmest som et slags seminarinnlegg om språkbruk og eventuell diskriminering, sier han.

Hadia Tajik

- Finn-Erik Vinje leser listen som fanden leser bibelen, sier politisk rådgiver i arbeids- og inkluderingsdepartementet, Hadia Tajik.

Belastende ordbruk

Hadia Tajik, politisk rådgiver i arbeids- og inkluderingsdepartementet sier at stadige henvendelser fra unge mennesker med innvandrerbakgrunn er årsaken til at de har laget veiledningen.

- Vi har fått mange tilbakemeldinger fra unge mennesker om at de opplever det som belastende å bli kalt for eksempel ”andre generasjons innvandrer” eller ”fremmedkulturell”.

Inkluderende språk

Listen skal lage en oversikt over ord som oppleves som krevende eller problematiske.

- Vi har kommet til at det er veldig krevende å skape et inkluderende samfunn hvis man ikke samtidig fører et inkluderende språk. Vi har ikke råd til å fremmedgjøre en hel generasjon med unge mennesker med innvandrerbakgrunn, så dette ønsker vi å være mer bevisst på, sier Tajik.

- Helt urimelig!

Finn-Erik Vinje reagerer sterkt på at begrepet ”norske verdier” ikke skal forekomme.

- Dette er helt urimelig! I et samfunn som vårt, som er basert på visse felles oppfatninger om hva som passer seg og ikke, er det noe som heter norske verdier. For eksempel er kjønnslemlestelse et klart brudd på norske verdier, det samme er kvinnediskriminering, sier han.

- Som fanden leser bibelen 

Hadia Tajik har lite forståelse for kritikken fra Vinje.

- Det virker som Finn-Erik Vinje leser dette som fanden leser bibelen, for det står overhodet ikke at uttrykket ”norske verdier” ikke skal brukes. Det vi derimot ønsker å få fram er at i det øyeblikket man sier at noe er norske verdier, kan dette raskt oppfattes som at dette ikke også kan være andres verdier. For eksempel vil noen si at kjønnslemlestelse også er i strid med muslimske verdier, sier Tajik.

- Unyansert og voldsomt optimistisk

Vinje mener at arbeids- og inkluderingsdepartementet har importert denne måten å tenke på fra Amerika, og at det er naivt å tro at å endre språkbruken også vil endre forholdene mellom mennesker.

- Departementet må gjerne få folk til å tenke over språkbruk, men for meg blir dette unyansert og voldsomt optimistisk. Likevel vil jeg strekke meg så langt som å si at dersom en bestemt betegnelse på en marginal gruppe oppfattes som sårende av den samme gruppen, så er jeg villig til å justere min språkbruk, sier Vinje.

 

Bjarne Håkon Hansen

Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Forundret over Vinje

Tajik er overrasket over Vinjes motvilje i forhold til ordlista.

- Nå vil jeg tro at Finn-Erik Vinje mener at språk er makt, og at pennen er mektigere enn sverdet. Det forundrer meg at Vinje mener at det ikke er noe forhold mellom språket man fører og samfunnet vi lever i, sier hun.

- Flaut

Tajik får støtte fra reporter og programleder i NRK, Raheela Chaudhry. Hun var for ti år siden med på å utarbeide en liste for NRK Østlandssendingen over hvilke ord man kan bruke, og hvilke man skal unngå om minoriteter.

- Hvis Vinje og hans kolleger hadde reagert og tatt seg av språket tidligere, så hadde kanskje arbeids- og inkluderingsdepartementet sluppet å gjøre det. Men vi opplevde samme type motstand som departementet gjør nå, sier hun, og legger til:

- Det er på tide at dette tas tak i også i Norge. Det er flaut at samfunnet i Norge ikke er kommet lenger enn til negerdebatten. I Sverige kunne man ikke finne på å kalle noen neger i dag. Jeg blir deppa på vegne av nasjonen og samfunnet, sier Chaudhry.

Kulturstrøm

  • Slår tilbake etter #MeToo-anklager

    Ett år etter at #MeToo snudde Hollywood på hodet, måtte News Corp i dag møte Geoffrey Rush i retten i Australia. Den australske skuespilleren saksøker mediehuset for ærekrenkelser. – Det har vært de 11 verste månedene i mitt liv, sier skuespilleren Geoffrey Rush.

  • Åpen om narkotikamisbruk

    I podkasten «Mandag hele året» om DumDum Boys er programleder Espen Thoresen åpen om sitt eget dopmisbruk når han intervjuer vokalist Kjartan Kristiansen. – Det ville vært urettferdig hvis Kjartan skulle stått igjen alene som misbruker, sier han til Spillerom på NRK Radio. – Jeg var ikke like langt ute som Kjartan, men jeg var også en misbruker. Dette er en subjektiv dokumentar, da må jeg bli med og ta støyten. I rettferdighetens navn.

    Espen Thoresen
    Foto: Marte Solbakken
  • Sekser til Le bureau sesong 4

    Franske «Le bureau» fortsetter å være en av tidenes beste spionserier. Det mener NRK P3's anmelder Sigurd Vik, som har sett episode 1–3. Serien har høstet mye ros for sin blanding av spenning og troverdighet. Fjerde sesong har première i morgen, 23. oktober, på NRK TV. Den vil bli sendt to episoder om gangen, tett på publiseringen i Frankrike.

    Mathieu Kassovitz som agenten Malotru
    Foto: NRK/TOP THE OLIGARCHS PRODUCTIONS / CANAL+