- En utrolig rystelse

Forlegger William Nygaard fikk tre skudd i kroppen utenfor huset sitt i Oslo, 11. oktober 1993. Saken ble aldri oppklart fra politiets side, og er nå henlagt. Det er imidlertid liten tvil om at drapsforsøket var resultat av at Aschehoug forlag hadde gitt ut Salman Rushdies "Sataniske vers".

- Tok måneder å komme seg

Skuddene traff ikke bare Nygaard som privatperson, en hel nasjon ble rystet.

Forlegger og forfatter Anders Heger i CappelenDamm husker episoden klart:

- Det var en nærmest utrolig rystelse, i hele det litterære miljøet og i hele Norge. Vi var jo den gang et enda mer uskyldig samfunn enn vi er nå, og du fikk følelsen av at verden hadde kommet til Norge på en måte som var helt rystende. Det tok flere måneder før man kom seg fra sjokket. Jeg husker det var store deler av nyhets-Norge som ikke ville akseptere at det var en politisk relatert forbrytelse, sier Heger til NRK Kulturnytt.

En sjelden situasjon

I følge førsteamanuensis i religionshistorie, Kari Vogt, var dette en helt spesiell situasjon: At en stat kommer med en fatwa, er en juridisk erklæring som oppfrodrer til drap, på en forfatter som bodde i Storbritannia.

- Angrep på ytringsfriheten har blomstret opp i den muslimske verden etter 1950. Det er hjemmel for dette i den muslimske loven, men den har vært sovende gjennom mange århundrer og det skulle veldig mye til før det ble utløst denne typen trusler eller sanksjoner, som vi så fra slutten av 80-tallet og fremover, sier Vogt.

Sataniske vers kom ut i september for 20 år siden. Etter en måned ble boken forbudt i Rushdies hjemland India, og bokbålene hadde allerede nådd England. Dødsdommen fra presteskapet i Teheran ble utstedt i februar året etter. Aschehoug forlag utga boken to måneder senere, i april 1989.

Bølge av vold

Da skuddene ble avfyrt i Dagaliveien 11. Oktober 1993, var det bare én av mange voldsepisoder i kjølvannet av fatwaen. To år før ble den japanske oversetteren drept, mens den italienske oversetteren overlevde et drapsforsøk, i likhet med William Nygaard. Bokhandler var blitt bombet, og ansatte hos forlaget Penguin, gikk med skuddsikre vester.

Først ni år etter fatwaen sa Irans utenriksminister at Rushdie-saken ikke lenger var et aktuelt politisk anliggende.

Hva gjorde hendelsen med debatten om ytringsfrihet her i landet?

- Hendelsen har tatt den norske debatten om ytringsfrihet mange hakk opp. Det har økt bevisstheten for at det finnes grenser som det koster noe å overtre, og det finnes grenser som vi ikke har lov eller mulighet til å fire på, sier Anders Heger.

Han mener hendelsen har satt dype spor, og at den fortsatt preger norsk mentalitet i dag.

- Saken har etterlatt et traume i vår måte å tenke på forholdet mellom øst og vest når det gjelder verdier. Dette er saker vi ikke er ferdige med, og det har blitt vanskeligere siden den gang, sier Heger.

Ytringsfriheten står sterkt

Teaterstykket har blitt vingeklippet, operaer avlyst, gallerier har sensurert bildeutvalget og forlag har stoppet utgivelser. Det er mange eksempler de senere årene som kan tyde på at den vestlige verden har blitt unnfallen i forhold til kravet om ytringsfrihet.

Anders Heger velger å se på dette som enkeltstående tilfeller.

- Mange vil være uenige med meg i det. Det er et faktum at mengden religiøs kritikk, og særlig islam-kritikk, har økt enormt siden disse skuddene. Folk har ikke blitt feigere når det gjelder å kritisere islam, heller tvert i mot. Man har blitt mer frittalende og kritikken har blitt sterkere.

Heller ikke Kari Vogt tror vi trenger å frykte for den frie kunst premisser i vesten.

- Jeg tror egentlig ikke man har noen grunn til å frykte at den kunstneriske utfoldelsen i vesten vil bli begrenset. Man kan heller spørre om disse sanksjonene fungerer slik at kunstnere i den muslimske verden ikke kan skape det de vil. Vilkårene er ikke gode, mener Kari Vogt.