Regissør Lars von Trier liker ikke å lage den samme filmen to ganger. Og hver gang han har en ny film på rullen, lurer filmkritikere og kinopublikum på hva de får denne gangen; er det drama, dogme eller fjernsynsteater fra 70-tallet.
"Dogville" viser seg å være det siste og mens noen kritikere har ropt over seg av begeistring, har andre revet av seg håret i fortvilelse.
Gruer seg
Instruktør Marit Moum Aune, som nettopp har hatt premiere på Brechts stykke "Det gode mennesket fra Sezuan", har et elsk-hat-forhold til Lars von Trier.
- Hver gang han kommer med en ny film, gruer jeg meg forferdelig. Det er ikke mange jeg har den type forventninger til. Jeg vet det kommer til å bli nesten plagsomt å se den nye filmen, og "Breaking the Waves" har jeg aldri greid klart å se ferdig. Han treffer meg hver gang, men på forskjellige måter hver gang, sier Moum Aune.
Filosof og forfatter Lars Svendsen liker kunst som gjør at man tenker annerledes etterpå. Han gledet seg heller ikke til å se "Dogville", rett og slett fordi han var sikker på at han kom til å mislike den. Han tok feil.
- For meg er Lars von Triers film "Dancer in the Dark" en av de verste filmene som noensinne er laget. "Dogville", derimot, er en tenkende film. Alle forutsetninger lå til rette for at jeg skulle avsky den, men jeg ble fullstendig tatt av den. Det er noe av det sterkeste jeg har sett på veldig lenge. Det er en film det er umulig å forholde seg likegyldig til, jeg har gått rundt og tygget på den nokså konstant etter at jeg forlot kinosalen, sier Svendsen.
Trier er verre en porno
Som "Breaking the Waves" og "Dancer in the Dark", handler også "Dogville" om en idealistisk og ofrende kvinne. Svendsen har tidligere sagt at von Triers kvinneskikkelser er direkte ekle, men mener von Trier endelig har skapt en idealistisk kvinneskikkelse som ikke er irriterende.
- Jeg synes han i "Dogville" får tematisert farene ved idealisme mye bedre enn før. I tidligere filmer har han hatt en tendens til å fremstille som en slags norm at en kvinnes oppgave er å gå til grunne av sin egen nestekjærlighet. Jeg klarer bare ikke de kvinneskikkelsene og er tilbøyelig til å si at en gjennomsnittelig pornofilm har et sunnere kvinnebilde enn det von Trier har hatt i mange av sine filmer, sier Svendsen.
Vil stikke kniven i von Trier
Filmanmelder Kjetil Lismoen mener at Lars von Triers fremste merkevare er at de fremkaller følelser.
- Man vet at man enten blir opprørt, oppglødd eller frustrert av filmene hans. Det er vanligvis vanskelig å forholde seg likegyldig til det du kommer til å se, sier Lismoen.
Lismoen er enig i at von Triers kvinneskikkelser ikke alltid er så sunne. Men han tror det er derfor de er fascinerende.
- Det er en skjør balansegang von Trier operer med. Som kinopublikum er man ofte fristet til å ikke bare stikke kniven inn i disse stakkars ofrene som von Trier piner for å hjelpe dem til å møte døden på et tidligere tidspunkt, men du får jo også lyst til å stikke kniven i von Trier. Den pendelen kan fort svinge feil for von Triers vedkommende og jeg er enig med Svendsen i at det er ganske ujevnt det von Trier har laget. Nå opplever ikke jeg kvinneskikkelsene som så problematiske, men han setter deg virkelig på prøve.
Genial bløffmaker
Kjetil Lismoen kaller von Trier en genial bløffmaker.
- Man skal jo aldri stole på filmskapere, men jeg mener det positivt. Noe av von Triers storhet er hans enestående evne til å komme offentligheten i tale, til å markedsføre seg selv. Jeg vet ikke om noen andre filmskapere som gjør det på samme måte, og det er faktisk en meget undervurdert egenskap, sier Lismoen.
Marit Moum Aune mener det i grunnen er selvsagt at en regissør er en bløffmaker.
- Det er jo kunst og ikke virkeligheten dette, så det å være en god bløffmaker er bra. Det jeg er spent på er jo hvem som blir hans neste inspirasjonskilde. Brecth var jo inspirert av Chaplin og jeg tror von Trier er den eneste som kan greie å få stumfilmen opp og stå igjen. Han kan lage en tretimers stumfilm, og folk kommer til å gå på kino for å se den, sier Moum Aune.
Kulturbeitet, tirsdag 9. september 2003