Denne sommeren har Festival-Norge blitt sterkt kritisert for den lave kvinneandelen blant artistene. På Notodden Bluesfestival var bare tre av 190 artister kvinner. Øyafestivalen har bare en kvinne på hovedscenene sine i år.
Det er temaet i Musikknytts egen kommentator Arne Kristian Gansmos sommerbrev til alle festivalsjefene.
Kjære festivalsjef
Du sier du sliter med å finne gode kvinnelige utøvere innen din musikksjanger. Og at dersom du skal booke de beste artistene, så bare må det bli sånn som det blir – med 97 prosent eller mer menn på scenen. Les videre, så skal jeg fortelle deg hvordan du skal finne flere gode artister til festivalen din.
Øya må gå inn i seg selv, mener Arne Kristian Gansmo.
Problemet er nemlig ikke at det ikke finnes kvinnelige artister, kjære venn. Problemet sitter innafor hjernebarken din.
For du lider av hegemonisk maskulinitetssyndrom. Gjennom måten du tenker og snakker om en god liveartist lager og vedlikeholder du nemlig dine egne myter om god musikk. Du vil ha artister med trøkk, som kommer ut over scenekanten, leverer varene. Artistene skal ha kredd – være litt mystiske, og aller helst leve opp til den store rockemyten; sex and drugs and rock’n’roll.
Underforstått; du lar de gjeldende normene på hva som er bra musikk domineres av maskuline verdier. Les: en god artist er alltid en mann. BAre unntakvis finner vi kvinner som oppfyller dette maskuline artistkravet, slike som Mariann Thorsen i Surferosa.
Hegemonisk maskulinitetssyndrom
Når pressesjef Christian Østlie på Øyafestivalen forsvarer den lave kvinneandelen på de viktige scenen med at (sitat Dagbladet ) – Vi booker etter profil – og ikke etter kjønn” avslører du minst to ting om deg selv.
Du sier at du virkelig lever i den oppfatning at jenter ikke spiller ’riktig’ musikk, og du viser oss at du er helt på jordet. Kjære Christian; ditt tilfelle er et klassisk eksempel på hegemonisk maskulinitetssyndrom.
Rammer også kvinner
Men du er ikke alene. Hegemonisk maskulinitetssyndrom er en lidelse som rammer blindt. Også kvinner
Da vi stilte spørsmålet - Hvorfor er det så få jenter i festivalprogrammet? til styret for Notodden Bluesfestival, svarte du, festivalsjef Jostein Forsberg at kvinnene, de var satsingsområde i fjor. Underforstått; i år var det ikke så farlig.
Men det tok kaka da ditt kvinnelige styremedlem Mimmi Kvisvik her i Musikknytt forklarte at i år ble programmet ikke satt sammen ut fra kjønn, men ut fra musikalske kvaliteter.
For en fornærmelse mot de jentene som spilte på Notodden i fjor. De holdt altså ikke mål de altså?
Det er selvsagt ikke det Mimmi Kvisvik mener. Men det er slik myter får vokse i fred og dominere tankegangen i festivalstyrene bortover. Helt til noen uttafor systemet gjør slike som deg, Mimmi, oppmerksom på effektene av det hegemonisk maskulinitetssyndrom.
Man vet jo ikke selv at man lider av hegemonisk maskulinitetssyndrom.
Mørkemenn og –kvinner
Det bør ikke overraske deg, kjære festivalsjef, at du her overhodet ikke er på linje med resten av samfunnet. NHO tør ikke forklare sin lave kvinneandel i styrene med at jentene ikke er gode nok. Og stakkars den lege som sier høyt at bare menn er skikket til legeyrket.
Nei. Jommen har dere kommet i dårlig selskap, med utgrupper som konservative religiøse fanatikere og testosteronsprengte fotballkommentatorer.
Hvis du ikke selv fikser en brukbar kjønnsbalanse på din festival tipper jeg det ikke går lang tid før politikerne i kulturkomitéen legger kjønnsbalanse inn som et kriterium når festivalstøtten for 2005 skal tildeles.
Lett for meg å si
Du lurer sikkert på hvorfor jeg ikke har ramset opp alle de gode kvinnelige artistene du kunne satt på scenen i år. De må du finne selv. Snakk med noen som er 20 år yngre enn deg, så kanskje de har noen tips. Ta en realitysjekk på dine egne holdninger hva som er en god artist, og se om du ikke får til å avmaskulinisere kriteriene dine et par hakk.
Trål deretter klubber og øvingslokaler etter artister som også er kvinne. Gjør kvinnene synlige. Gi dem status ved å kjøre dem fram i festivalprogrammet. Så hjelper du dem – og du hjelper deg selv.
Bare ved å holde fram rollemodeller innen din musikksjanger for dagens unge jenter vil du kunne håpe på å få fram en ny generasjon kvinnelige toppartister.
Husk: Halvparten av alle oss som bidrar med din sårt tiltrengte offentlige festivalstøtte er kvinner. Kvinner er ingen minoritet. De utgjør halvparten av ditt markedspotensiale. Kanskje kommer det flere jentepublikummere til neste års festival også?
Lykke til. Vi sees neste år også.
Vennlig hilsen
Arne Kristian Gansmo
P1s Musikknytt.