Hopp til innhold

- Dialekter hindrer informasjon!

Språkprofessor Finn-Erik Vinje er kritisk til at det blir mer dialekt i etermediene. Han mener nyhetene må formidles med et standardisert språk.

Finn-Erik Vinje
Foto: Roald, Berit / SCANPIX

En ny spørreundersøkelse utført av TNS Gallup i samarbeid med Språkrådet, NRK og Høgskolen i Hedmark viser stor støtte til bruk av dialekt, og ganske stor støtte til aksenter fra andre land.

- Fritt frem for enhver!

Finn-Erik Vinje var språkkonsulent for NRK i 22 år, og mener mye har forandret seg etter at han ga seg.

- Nå er det fritt frem for en hver, sier Vinje og snakker ikke bare om dialektale varianter. Han mener at også familiære og rent personlige, individuelle vaner slipper til uten at noen setter noen stoppe for det.

Dette er en hinder for en effektiv informasjonsoverføring og det er en undergraving av det hensynet som jeg legger stor vekt på, nemlig at vi får et riksgyldig talespråk.

Finn Erik Vinje

- Dette er en hinder for en effektiv informasjonsoverføring og det er en undergraving av det hensynet som jeg legger stor vekt på, nemlig at vi får et riksgyldig talespråk.

Tre av fire er positive

En ny undersøkelse viser at tre av fire er postive til at programledere i riskdekkende medier bruker dialekt.

- Det er en meget stor grad av toleranse blant nordmenn når det gjelder bruk av dialekt i etermedier. Både riksmedier og lokale medier. Der er bildet helt entydig , sier Lars Anders Kulbrandstad, forsker ved Høgskolen i Hedmark og ansvarlig for undersøkelsen.

Han er mest overraska over at så mange synes det er greit med utenlandsk aksenter. Kun en av tre mener programlederne må snakke norsk uten aksent.

- Man kunne ha ventet seg at aksepten for språkvariasjon i etermedier stoppet med det nasjonale, sier han.

Holdningsendring

Atta Ansari
Foto: Ole Kaland / NRK

Norsk-pakistaneren Atta Ansari har jobba som radio- og tv- journalist i Norge i over 20 år, og har på den tida opplevd en holdningsendring.

- Det gjenspeiler den flerkulturelle virkeligheten vi lever i. Det er klart det var mye mer skepsis- også blant folk i NRK - til å slippe folk med aksent til på lufta tidligere. Den skepsisen tror jeg er borte for lengst. Folk er vant til å høre disse forskjellige måtene å snakke norsk på, sier Ansari.

Det gjenspeiler den flerkulturelle virkeligheten vi lever i.

Atta Ansari, NRK

Språkprofessor Finn-Erik Vinje er kritisk til at det blir mer dialekt i etermediene. Han mener det nyhetene må formidles med et standardisert språk.

- For da pukker ikke språket på oppmerksomhet for sin egen del, men språket blir en lydig tjener for innholdet.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober