- Det er for mange kunstnere

Det er for mange studieplasser for billedkunstnere. Det mener daglig leder i Norske Grafikere. Den nye levekårsundersøkelsen viser at billedkunstnerne tjener aller dårligst.

Billedkunstner.
Foto: colourbox.com

- Jeg tror ikke at det er en menneskerett å være kunstner. Det kan ikke være et tilbud om kunstutdannelse til alle. Det er for harde kriterier som møter dem når de er ferdig med utdanningen, sier Bjørg Emilie Moen, daglig leder i Norske grafikere.

Moen tror at det utdannes for mange studenter, og at det opprettes for mange nye kunsthøyskoler.

- Det kan være en del økonomiske vurderinger som gjør at man tar opp for mange studenter. Det betales for hver enkelt student ved kunsthøyskolene, sier Moen til NRK.

Dobbelt så mange kunstnere

Samme lønn som i 1993

Jobber mest - tjener minst

I går ble den nye levekårsundersøkelsen for kunstnere lagt frem, og den viser at det er 14 000 kunstnere i Norge i dag, over dobbelt så mange som for ti år siden. Kunstneres lønninger står bom stille, og de som jobber med billedkunst tjener minst.

Gjennomsnittsinntekten for grafiske kunstnere er så lav at bare en tiendedel av yrkesgruppens medlemmer kan leve av produksjonen sin. Til gjengjeld lever disse svært godt, sier Moen. På utsalget til Norske Grafikere har de magasinene fulle av trykk som ligger klare for salg. Men kundene vil ofte ha de navnene de har hørt om og kjenner fra før.

Inntekten for denne yrkesgruppen er lavere enn for andre kunstnere. De er likevel den gruppen som jobber mest, viser levekårsundersøkelsen.

Folk som driver med visuell kunst tjener gjennomsnittlig 93 000 kroner i året på produksjonen sin. Til sammenligning tjener en forfatter 210 000, en musiker 220 000 og en scenekunstner 230 000 på kunstnerisk virksomhet. De fleste har andre jobber for å spe på inntekten, viser undersøkelsen.

Høyt utdannet - jobber som publikumsvert

Grafiker Gro Finne mener det er dårlig ressursbruk at høyt utdannete kunstnere skal jobbe som ufaglært i helsesektoren eller andre steder. Selv ble hun uteksaminert fra Statens Kunstakademi i Oslo i 1981 og har åtte års høyere kunstutdanning, i tillegg til pedagogikk. I dag har hun bijobb som publikumsvert på teater. Inntekten er på knappe 90.000 kroner.

- Jeg er gift og har to barn. Min mann er maler. Han har garantiinntekt, men kan ikke leve av det så han jobber som hjemmehjelp ved siden av, sier Gro Finne. Hun mener faglærte som henne i større grad burde få mulighet til å underviser i skolen - som bijobb.

Hun tror også at flere garantiinntekter for kunstnere er den beste måten å opprettholde et høyt kunstnerisk nivå her i landet.

Det er ikke nødvendigvis slik at det som selger best, er den beste kunsten, påkeker hun.

Finne mener at skillet mellom høyere og lavere kunstutdannelse er i ferd med å bli visket ut, og mener konkurransen er hard.

- Det er jo blitt veldig mange. Og det er klart at det ikke er marked for alle i lille Norge, sier hun.

Kulturstrøm

  • Edita Gruberova er død

    Den slovakiske koloratursopranen Edita Gruberova døde mandag, 74 år gammel. Hun var kjent for sin virtuose sangteknikk og levende tolkning av operaroller. Hennes siste operaopptreden var som 73-åring i 2019 og kan sees på nettstedet Operawire.

  • Kvinnelig forfatter var tre menn

    Fredag kveld mottok forfatter Carmen Mola en litteraturpris i sitt hjemland, Spania. Men da Mola kom for å motta prisen, var det ikke én kvinne, men tre menn, som entret scenen. Jorge Díaz, Agustín Martínez og Antonio Mercero har nemlig skrevet alle bøkene under et kvinnelig pseudonym.

    Prisen var på én million euro, og ble tildelt forfatteren for hennes spennende krimbøker, ofte med en sterk kvinnelig hovedrolle. De tre forfatterne bak bøkene sa under utdelingen at de ikke la så mye vekt på at de brukte et kvinnelig pseudonym, skriver Washington Post.

    Forfattertrioen Jorge Díaz, Agustín Martínez og Antonio Mercero  skriver under navnet Carmen Mola.
    Foto: JOSEP LAGO / AFP