Mandag ble det offentliggjort hvilke forfattere som er årets nominerte til Brageprisen. Forlagene melder på seks boktitler hver. I tillegg kan juryen hente inn flere bøker.
Journalist i Bergens Tidende, Jan H. Landro, er den personen i Norge som med sine fire års farstid har sittet flest ganger i en Bragejury. Han har vært med i juryen i Brageprisens debutår i 1992, i 1997 og i årene 2001 og 2002.
- Påmelding er forfatterpleie
Jurymedlem Jan H. landro mener påmeldingen til Brageprisen er forfatterpleie.
Ifølge Jan H. Landro kan et "forfatterpleie"-hensyn skyve de rent kvalitative unna i påmeldingen fra forlagene.
- Påmelding til Bragepris oppfattes som en form for "forfatterpleie". Dette er et ord folk fra forlagene selv har brukt. Det er mange som blir sure hvis de ikke blir nominert, sier Landro.
Landro er klar på at forlagene lar juryen få jobbe i fred.
- Jeg har aldri opplevd noe forsøk på påvirkning fra forlagene, sier han.
Landro er likevel en varm forsvarer av at også juryen kan hente inn titler som ikke forlagene har meldt på til Brageprisen.
- I fjor kalte vi inn syv eller åtte bøker i tillegg til de som var kalt inn av forlagene. En av de tre vi nominerte i fjor var ikke påmeldt, kan Landro fortelle.
Forleggere ikke inhabile
Astrid de Vibe, leder i arrangementskomitéen for Brageprisen og forlagssjef i Pax, mener det har skjedd mer enn én gang at bøker innhentet av juryen er blitt nominert til prisen. Hun mener det ligger informasjonsmessige hensyn til grunn for at forlagene melder på bøker.
- Jeg synes det er rart at man skal være inhabil, fordi man er forlegger. Det meldes ofte på bøker som ikke er kommet ut. På dette stadiet er det faktisk bare forlagene som vet om at de kommer, uttaler hun.
De Vibe mener Brageprisen setter et viktig fokus på litteraturen. Leder i Den norske forfatterforening, Geir Pollen, mente i går at kommersielle hensyn styrte forlagenes påmelding av bøker og at disse var - Ikke nødvendigvis de beste.
- Jeg synes prisen er viktig fordi jeg skal klare å gjøre bøkene attraktive, iscenesette dem og finne lesere til dem.
Hun mener likevel at når forlagene melder på bøker til prisen, så er det fordi boken er god.
Åpenhet blir styresak
De Vibe har fulgt debatten rundt prisen de siste dagene. Hun har merket seg at Hege Duckert i Dagbladet tror prisen ville tjene på åpenhet rundt hvilke bøker som vurderes. Hun vil ennå ikke uttale seg om forslaget.
- Det er en ting vi må ta opp i styret i Den norske Bokprisen. Jeg har aldri tenkt annerledes enn at dette skal være hemmelig, men vi skal ta det med til diskusjon, sier De Vibe.