I likhet med den nye kulturministeren Valgerd
Svarstad Haugland, var Lahnstein partileder da hun ble kulturminister i 1997. Og Lahnstein er ikke i tvil om at dette var en fordel i jobben som kulturminister.
- Jeg mener at man bør tenke seg nøye om før man avviser betydningen av politisk ballast. Her synes jeg ofte at jeg har registrert at kunst- og kulturlivet tar litt feil, sier hun.
En politisk jobb
Hun understreker at det å være statsråd, er først og fremst en politisk oppgave. Hun ser det derfor som en stor styrke at Kulturdepartementet nå har fått en partileder som overhode igjen.
Senterpartipolitikeren var kulturminister fra oktober 1997 til oktober 1999.
Truet med avgang
I sin nye bok, "Grønn dame, rød klut", som ble presentert mandag, skriver Lahnstein blant annet om interne stridigheter i Sentrumsregjeringen høsten 1999 i forbindelse med statsbudsjettet.
Lahnstein truet med å gå av som kulturminister før budsjettet ble lagt fram, dersom det ikke ble satt av minst 130 millioner kroner ekstra til kultur.
"Jeg kan ikke legge fram et så elendig budsjett som det nå ligger an til", skal hun ha sagt i et møte, med
statsminister Kjell Magne Bondevik. Hun avslutter avsnittet med å kommentere tørt at "Det ordnet seg med de 130 millionene ekstra".
- Jeg var ganske tøff. Men kanskje jeg skulle vært enda tøffere og fått enda mere penger. Jeg var ihvertfall veldig glad for at vi fikk de 130 millionene i tillegg, sier hun.
Pressekutt og opera
Året før ble det også kuttet i kulturbudsjettet. Lahnstein skriver om den vanskelige avgjørelsen det var å kutte 35 millioner kroner i pressestøtten.
"Men jeg ville heller ha sinte, høyrøstede og skriveføre pressefolk på nakken, enn gråtende og fortvilte kunstnere
og kulturarbeidere." Hun innrømmer at det nok er dette kuttet hun vil bli husket for som medieminister.
Men hun ønsker også å bli husket som statsråden som fikk gjennomslag for bygging av nytt operahus i Oslo. Og det etter først å ha mislykkes med operaen på Vestbane-tomten.
- Å komme tilbake ni måneder etter med en ny sak, krevde et ganske stort trykk. Det var i stor grad avhengig av at departementet også var så innstilt på å få dette på plass, sier hun.
Av Erlend Moe
Kulturnytt, NRK P2, 22. oktober 2001
Bearbeidet for nett av Ingvild Kjær Tofte