I det blasfemiparagrafen sannsynligvis er i ferd med å bli historie, har reporter Ragnhild Sleire Øyen sett på selve blasfemiparagrafens historie.
Mange har ropt blasfemi i Norge, men det har ikke ført til dommer i nyere tid. I 1933 måtte Arnulf Øverland i retten etter foredraget om "kristendommen, den tiende landeplage" i Studentersamfundet i Oslo. Øverland førte sin egen rettsak og ble frikjent.
I 1933 måtte Arnulf Øverland i retten etter foredraget om kristendommen, "den tiende landeplage" i Studentersamfundet i Oslo. (Foto: NTB / Scanpix)
I 1933 forsøkte man også å bruke paragrafen mot stykket "Guds grønne enger" på Nationalteateret, der Gud ble fremstilt som neger (det var lov å si neger da).
"For morsom for Norge"
I 1980 ble Life Of Brian først forbudt, men etter at det ble trykt "Dette er ikke en realistisk fremstilling av Jesu liv" på plakaten, gikk det greit å vise den. Svenskene brukte slagordet "filmen som var for morsom for Norge".
Blasfemi som gudsbespottelse har vi lang tradisjon for å strafferettslig forfølge i Norge. Vi kan føre det helt tilbake til den tidligste kristentiden, sånn cirka fra 1100-tallet, forteller rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde ved Juridisk fakultet i Universitetet i Tromsø.
- Den gangen var gudsbespottelse først og fremst knyttet til trolldom. Det vi i dag kjenner som hekseprosessene er faktisk en del av gudsbespottelsen. Den første rettsaken vi har bevart, og som gjelder blasfemi, er fra 1325. Den gang var Ragnhild Tregagås tiltalt for å ha gjort sin elsker impotent ved å legge frem brød og erter i bryllupssengen hans. Den gang ble det regnet som gudsbespottelse, og Ragnhild ble erklært gal, forteller Øyrehagen Sunde.
Blanding av moral og strafferett
I 1980 ble Life Of Brian først forbudt, men etter at det ble trykt "Dette er ikke en realistisk fremstilling av Jesu liv" på plakaten, gikk det greit å vise den. (Foto: SCANPIX)
På 12- og 1300-tallet så man mye lempligere på gudsbespottelse enn de gjorde etter reformasjonen. Etter reformasjonen ble moral og strafferett samlet på kongen sine hender.
- Det førte til det jeg vil kalle en fryktelig tradisjon, nemlig at vi har blandet moral og strafferett i stor grad, forteller Øyrehagen Sunde.
Hekseprosessene avtok på 1600-tallet, og etter det begynte man å forfølge det man i dag regner for gudsbespottelse.
- Man skulle jo tro at på 1800 og 1900-tallet så ville alt bli helt annerledes siden man på 1700-tallet sekulariserte hele rettsvesenet. Det vil si at man i mindre og mindre grad var bekymret for mindre lovbrudd, som for eksempel seksuell omgang utenfor ekteskapet. Men i motsetning til andre Europeiske land, nettopp fordi vi har en lang tradisjon med å blande moral og strafferett og fordi vi er et protestantisk land der kongen regjerer og har ansvaret for moralen, fortsatte man å være bekymret for blasfemi i Norge utover 1800- og 1900-tallet.
Sunn resignasjon
Jørn Øyrehagen Sunde mener avskaffelsen av blasfemiparagrafen er en resignasjon over samfunnsutviklingen, men at det er en sunn form for resignasjon.
- Dette er et moralpåbud som man ikke lenger kan håndheve, og det er jo en kjerne ved jussen at det man ikke kan håndheve skal man heller ikke forby. Lovgiveren, Stortinget, skal jo nettopp sørge for at retten er i overenstemmelse med samfunnsoppfatningen.
Er det noe nytt som blir lov nå uten blasfemiparagrafen?
- Ingen ting endrer seg, og Norge har blitt et offentlig pluralt samfunn som gjør at blasfemi ikke lenger lar seg håndtere. Nordmenn har også blitt mere tolerant de siste tiårene enn vi har vært tidligere.
Men Jørn Øyrehagen Sunde legger til at krenkelse mot fysiske personer er noe helt annet, og er statens ansvar å forfølge.
- Krenkelser mot Gud, derimot, må vi overlate til Gud å ordne opp i om en tror på Gud. At mange ikke tror på Gud er jo hele poenget, og da kan man ikke ha en strafferegel mot gudsbespottelse.
Straffelovens paragraf 142:
"Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 6 måneder. Påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever det."
Klikk på linken i medieboksen over for å høre reporter Ragnhild Sleire Øyen snakke med Jørn Øyrehagen Sunde om blasfemiparagrafens historie.
Norgesglasset NRK P1
