Sprikene i anmeldelsene er en god illustrasjon på at anmeldelser som forbrukerveiledning ikke fungerer. Og terningkast er ikke riktige måten å føre kritikk på, sier flere i ledelsen i Norsk kritikerlag som Kulturnytt har snakket med.
Yatzy i avisene
De to siste ukene har både film- og musikalvisninger fått alt fra slakt til høye terningkast i avisene.
Filmen ”De usynlige” av Erik Poppe har premiere på norske kinoer om drøyt tre uker, men allerede under filmfestivalen i Haugesund for to uker siden ble filmen vist og anmeldt - med høyst ulike terningkast. Hos VG og Dagsavisen fikk filmen en sekser, Dagbladet kastet fem mens Adresseavisen nøyde seg med tallet tre på sin terning.
I forrige uke hadde ”Which Witch” premiere på Det norske teater. For denne forestillingen ble det en femmer både hos VG og Dagbladet, mens hverken Aftenpostens eller Dagsavisens anmelder likte oppsetningen og beskrev stykket, uten terningkast, som henholdsvis pompøst og kjedelig og tam heksejakt.
- Gjør det store smått
Marit Paasche, nestleder i Norsk Kritikerlag, mener at terningkast visker ut viktige perspektiver i kritikken.
- Terningene gjør det store smått. I terningkastet ligger en objektiv skala, mens kritikken er subjektiv. Dermed løsriver terningkastene kritikeren fra sin subjektive posisjon.
Dagbladet er en av avisene som vil at anmeldelser også skal være forbrukerveiledende, og at terningkast er en del av veiledningen og en konklusjon på kritikken.
Jo Randen, avdelingsleder for kultur i Dagbladet mener terningkastene oppsummerer på pedagogisk og oversiktlig måte.
- De som kritiserer bruken av terninger gjør det litt for enkelt når de ser bort fra at terningkastene oftest står sammen med en fyldig tekst som begrunner. Terningen er bare en liten del av en anmeldelse, sier han.
Marit Paasche mener derimot at nyansene i anmeldelser ofte blir overskygget av bombastiske terningkast.
- Jeg er uenig i at terningkastet er en liten del av kritikken. En firer er uansett er firer, og teksten blir bare en kommentar til terningkastet.