Landssvik
De 5000 som i likhet med Lindvig kom levende fra det, ble straks de kom hjem dømt for landssvik og har senere fått plass i historia som utskudd.
Bare et lite fåtall har i likhet med Lindvig stått åpent frem etterpå og insistert på at hans veivalg må bedømmes ut ifra det politiske landskap han var istand til å se - dengang.
Arisk drømmetype
Olaf T. Lindvig
Olaf T. Lindvig var 23 år da krigen brøt ut. Han var militær av legning og hadde evner og ambisjoner attpåtil. Allerede som 16 åring ble han tatt opp ved 2. divisjons befalsskole i Oslo. Bildene fra ungdommen viser en høy, slank og vakker mann, den ariske drømmetypen slik den ble malt på vervinsplakatene til NS.
Da tyskerne seilte mot Norge hadde han startet karrieren som politimann i Oslo, og ble straks utkommandert i beredskap. Krigsinnsatsen i norsk uniform ble en ganske sped affære stter Lindvigs syn. Han opplevde å stå på skuddhold av relativt utmanøvrerte tyske kolonner, bare for å få ordre om ikke å åpne ild fra de norske øverstkommanderende. Selvsagt kan han idag se at den politiske situasjonen var uoversiktlig der og da, men for Lindvig festet treffningen seg som en uholdbar innsats militært sett.
Da tyskerne hadde festet grepet, dro Lindvig tilbake til sin gamle jobb som politimann i Oslo. Og ifølge ham selv var det Finlandskrigen som manøvrerte ham inn i Waffen SS. Han var som nordmenn flest sterkt engasjert i finnenes skjebne - hvordan finnene skulle kvitte seg med bosjevikene som angrep østfra. Da Finland fikk hjelp av tyskerne meldte Lindvig seg til tjeneste i Finland - på tysk side. Etter kortere treningsleir i Tyskland kom Himmler selv og ga dem marsjordren. Ikke til Finland, men til fronten ved Leningrad, der behovet nå var skrikende for mer folk.
Nesten 6000 nordmenn som sloss på Østfronten, rundt 1000 av dem kom aldri hjem igjen. (Foto: Scanpix)
Mot verdenskommunismen
Visst ble han betenkt og forvirret, men nå var han midt oppi det, -nå var det ingen vei tilbake. Slik er Lindvigs egen fremstilling av den overraskende snuoperasjonen for ham og de andre finlandsvennene. Uansett - det var bolsjevismen de ville slåss imot, utbredelsen av verdenskommunismen. Og var det noe det var nok av ved Leningrad, så var det bolsjeviker som skulle nedkjempes. De havnet i et krigshelvete med temperaturer ned i minus 40,en uholdbar strategisk posisjon og i et mylder av desperate, kamplystne russere.
To ganger ble Lindvig så hardt såret at han måtte hjem til Oslo for å lappes sammen, siste gangen var han meget stygt medfart og fikk ikke reise tilbake. Han ble derimot høytstående stabsoffiser som rapporterte direkte til Vidkun Quisling på et tidspunkt da det fra deres ståsted ikke var alt for mye lystig å rapportere om.
Maidagene
1945 - ydmykelsen, landssvikdommen, tvangsarbeid, -og så kom resten av livet. Uten mulighet til å søke jobb, årevis uten statsborgerlige rettigheter, men Lindvig startet egen bedrift - fikk ei enestående kone og fem barn og synes de summa summarum kom brukbart fra det.
Den dag idag hevder Lindvig at Østfrontkjemperne må få skrevet sin historie ut ifra det politiske landskap man overskuet den gang. Som Kirkegaard oppsummerte det:Livet kan best bedømmes bakfra, men det må leves forfra.
Klikk på linken i medieboksen over for å høre reporter Bjørn Johan Jacobsen i samtale med Olaf T. Lindvig.
Norgesglasset NRK P1 04.05.2004