Magnus Boye Hansen, fiolin - Mathias Susaas Halvorsen, piano - Janina Kronberger, fiolin - Einar Kyvik Bauge, bratsj - Ulrikke Henninen, cello
- Béla Bartók: Sonate nr 2 for fiolin og piano
- Bedrich Smetana: Klavertrio
- Mieczysław Weinberg: Klaverkvintett
Velkommen til sesongens første KORK kammer, en serie som nå har pågått i ti år. Varemerket er musikkglede, med musikerne selv som velger musikk og medspillere og inviterer til den konserten de aller helst vil lage.
Denne sesongen får fire av våre nyeste musikanter æren av å invitere til kammerfest, og først ut er fiolinist Magnus Boye Hansen.
Første verk er Bartóks 2. fiolinsonate, fra tidlig 1920-tall. Komponisten mente selv at man burde være forsiktig med å utsette et alt for uvant publikum for denne musikken, som kanskje kunne oppfattes som sterk kost. Nå, snart 100 år etterpå, tåler vi nok Bartóks godt, uten at musikken slutter å engasjere oss av den grunn, med sin kraft, rytmiske energi alltid fascinerende klangverden.
Bedrich Smetanas Klavertrio er en av romantikkens mer ukjente kammerjuveler. Uttrykkskraften og inderligheten er der allerede fra den innledende fiolinsoloen, og bakgrunnen er tragisk. Smetana gravde seg ned i komponering da han mistet sin datter Bedriska til skarlagensfeberen. Det skulle bli det til da mest omfattende kammerverket hans. Det fikk en blandet mottagelse og ble ikke publisert før drøye 20 år etterpå.
Så vidt vi vet har ikke Kringkastingsorkestret spilt musikk av Mieczysław(Moisej) Weinberg (1919-1996) før, en komponist som burde oppdages av flere, men som nærmest var en ”sovjetisk hemmelighet” helt frem til vår tid. Denne sesongen spiller vi hans cellokonsert (25/1), og Magnus utfordrer sine venner til å spille Weinbergs mektige og svært virtuose klaverkvintett fra 1944. Weinberg ble født i Polen, men emigrerte til Sovjetunionen da krigen startet. Hans møte med Sjostakovitsj i 1941 skulle bli hans livs viktigste, både kunstnerisk og personlig. Hans musikalske påvirkninger er flere, både senromantikken og hans jødiske bakgrunn, men musikken oppleves som løsrevet fra alle -ismer i en fullblods autonom stil som fanger opp 1900-tallets hendelser og følelser.
