KORK kammer & Aulaseriene
Marie Tetzlaff med venner
Marie Tetzlaff, obo
Ditte Marie Bræin, sopran
Kolbjørn Holthe og Sara Övinge, fiolin
Einar Kyvik Bauge og Andres Maurette O’Brien, bratsj
Emery Cardas og Sverre Barratt-Due, cello
Knut Johannessen, cembalo
- Johann S. Bach: Weichet nur, betrübte Schatten fra Bryllupskantaten, BWV 202
- Wolfgang Amadeus Mozart: Obokvartett i F-dur, K. 370
- Benjamin Britten: Phantasy Quartet, op. 2
- Jostein Stalheim: Agathodam and Zosimos, Obo-konsert (utdrag, urfremføring av kammerversjon)
KORK kammer flytter ut! KORK-musikernes egen kammerserie har pågått i 14 sesonger, og for første gang finner konsertene sted utenfor Store studio. Grunnen er et samarbeid med den spill levende kammermusikkserien Aulaseriene, med kunstnerisk leder Thormod Rønning Kvam (som også er pianist). Vi håper på et langt og godt samarbeid i kammermusikkens tjeneste! KORK-musikeren som skal få gleden av å spille blant Munchs malerier, både i Universitetets aula og i Aularommet på Ramme gård (Hvitsten) er orkesterets fortsatt nyslåtte solooboist Marie Tetzlaff. Hun knytter programmet opp mot sesongens tema retningsskifte med bryllupsmusikk av selveste Johann Sebastian Bach, to klassikere for obo og strykere, skrevet med ca 150 års mellomrom og en helt ny obo-konsert, skrevet til Marie Tetzlaff.
Et av livets store retningsskifter for de fleste er vel å gifte seg? Nøyaktig når og til hvilken anledning Johann Sebastian Bach skrev sin verdslige bryllupskantate er ingen helt sikre på, men det er jo hyggelig å tenke at han skrev den til sitt eget bryllup med Maria Magdalena i 1721. Spesielt for kantaten er de fine obopassasjene som klinger med sangstemmen, også i første satsen som varsler vårens og kjærlighetens komme.
Mozart var banebrytende i sin musikk, men det er lett å tenke at han kun foredlet allerede eksisterende former og sjangre, som blant annet Haydn hadde skrevet før ham. Selv om han ikke «fant opp» formene, ble alt Mozart tok i til gull. Ved sin blotte genialitet ble han en «game changer», enten han skrev opera eller kammermusikk. Om ikke obo-kvartetten med 2022-ører lyder revolusjonerende, var den en av få i sitt slag. Den ble skrevet for et instrument i utvikling, med musikalske detaljer som fortsatt lyder like forfriskende.
Kanskje mer enn noen andre dreide Benjamin Britten den engelske musikken bort fra Elgarsk romantikk til helt nye og modernistiske retninger. Phantasy Quartet fra 1932, ble 19-åringens første internasjonale suksess, og hyllet av kritikerne for sin originalitet.
En som stadig går nye veier i musikken er Jostein Stalheim; som akkordeonist med en mengde urfremføringer bak seg, som igangsetter og administrator av nyskapende prosjekter og musikkscener, og ikke minst som komponist. Han har han en stor katalog med verk for mange besetninger, fra solo til orkester og scene, og mange ganger i samarbeid med andre kunstarter. Mao: når Stalheim skriver en helt ny obokonsert til Marie Tetzlaff, er det ikke sikkert at det blir musikk langs den slagne landevei. Vi satser på at Stalheim tar oss med i nye retninger. Han sier selv om verket:
I verket bruker jeg en del alternative teknikker både fra etablerte oboister (Holliger, Veale), men også spontane oboeffekter fra workshop med Tetzlaff. Dette omfatter bl.a. multiphonics, double harmonics og ulike blåseteknikker bl.a. uten munnstykket. Jeg er også opptatt av å få frem det dobbeltydige; det milde kan være brutalt og det aggresive kan være vakkert. Stykket har således to parallelle utviklingslinjer: den ene er fra kaos, terror, flukt og død til lys, evighet og kjærlighet; den andre er en underliggende stemning som står i kontrast og gir det mørke lys og formørker det lyse.
