Tabita Berglund, dirigent
Amalie Stalheim, cello
- Richard Wagner: Forspill til Tristan og Isolde
- Jean Sibelius: Symfoni nr. 7
- Sergej Prokofjev: Sinfonia Concertante
I mer enn 25 år har Kringkastingsorkestret samarbeidet med Norges musikkhøgskole og vært eksamensorkester for en stor mengde kandidater, både dirigenter og instrumentalister.
Tabita Berglund skal ha sin mastereksamen i dirigering. Allerede lenge før eksamen er hun blitt en del av stallen til det internasjonale managementet HarrisonParrott. Hun deler dermed agentur med størrelser som Han-Na Chang (TSO), Kent Nagano, Klaus Mäkelâ (OFO), Barbara Hannigan mfl.
Berglund har tidligere en master i cello etter studier med Truls Mørk, men siden 2015 har dirigering vært hovedfokus. På NMH studerer hun med Ole Kristian Ruud, og hun har også deltatt ved mange mesterklasser med internasjonale storheter. I 2018 var hun en av vinnerne av Neeme Järvi-prisen i Gstaad. I Norge er hun i dag den eneste kandidaten i dirigentsatsingen Opptakt.
I den den ikke ubetydelige mengden av dyktige unge, norske musikere, har Amalie Stalheim klart å skille seg ut med sitt cellospill i særklasse. "Hennes tekniska briljans går hand i hand med lyhördhet och personligt uttryck.» skrev juryen da hun i fjor mottok det svenske Solistpriset. Det medfører oppdrag med samtlige av de svenske symfoniorkestrene, samt en rolle som Artist in Residence i svensk P2. Flere svenske komponister har også skrevet og skal skrive cellokonserter spesielt for henne.
Her i Norge venter oppdrag med flere orkestre, samt opptredener på flere av de mest prestisjetunge norske festivalene (Rosendal, Bergen, Stavanger mfl.). Hun har tidligere (som få norske før henne) vært med på Verbier-festivalen, hvor hun i 2016 mottok den høythengende Firmenich-prisen
Stalheim har studert med cellomesteren Torleif Thedéen og hun er en del av Crescendosatsingen med mentorer som Leif Ove Andsnes og Janine Jansen. I Store studio har hun sin avsluttende diplomeksamen med Prokofjevs Sinfonia concertante, et av kjerneverkene i 1900-tallets cello-litteratur. Det ble skrevet mot slutten av Prokofjevs liv, med inspirasjon fra cellisten Rostropovitsj. Et verk hvor den virtuose cello-stemmen veves inn i orkesterklangen (og derav tittelen).
Tabita Berglund har valgt seg Jean Sibelius siste symfoni, skrevet i 1924, før Sibelius skulle trekke seg tilbake i over 30 års stillhet frem til sin død. Hans symfoniske testament er udiskutabelt genialt, og han kroner det med et verk i én lang sats.
Det er ikke en tonal tilfeldighet (men det kan du lytte etter på konserten) at Sibelius 7. er plassert rett etter forspillet til Tristan og Isolde. Der finner vi den ”uendelige” kjærlighetsakkorden, et symbol på kjærligheten som kun kan fullbyrdes i døden...
