Space lens
Foto: Space lens by Mikael Häggström / Wikipedia

Teknologien verden helst vil unngå

Hva gjør vi dersom verden blir ubehagelig varm? Her er listen med teknologi du helst ikke vil at verden tar i bruk.

Det kunne vært ren science fiction, men i løpet av de neste tiårene kan det også bli virkelighet. På tegnebordet til ingeniører og forskere verden over finnes nemlig planer for hvordan vi skal kjøle ned kloden dersom den blir for varm.

Dette er ingeniørhodene som ikke lenger tror at verden vil klare å kutte CO2-utslippene. Nå vil de lindre smertene ved et varmt klima, snarere enn å hindre at oppvarmingen finner sted. For hvis mennesket har makt til å varme opp planeten har det vel også makt til å kjøle den ned?

Har blitt stuerent

På folkemunne kalles det gjerne «klimahacking», mens det i formelle kretser heter «geoengineering». Og mer formelt har det blitt de siste årene: Det å fikse på klimaet har lenge har vært tabu blant ledende vitenskapsfolk, men nå endrer det seg.

I 2009 laget det ærverdige britiske vitenskapssamfunnet Royal Society en oversikt over de ulike metodene for geoengineering. De fortalte at interessen for temaet var økende, da globale forsøk på å kutte klimagassutslipp ikke hadde vært tilstrekkelige.

Noen år senere, i 2013, la FNs klimapanel frem sin siste store klimarapport og her ble et avsnitt i siste kapittel viet geoengineering. Saken fikk på ingen måte stor oppmerksomhet, men det markerte likevel en ny epoke, skriver tidsskriftet Nature. Nå havnet det kontroversielle temaet for alvor på den vitenskapelige dagsordenen.

Å kalle geoengineering kontroversielt er i beste fall en underdrivelse.

Problemene står i kø

Forkjemperne for geoengineering hevder vi har et moralsk ansvar for å vurdere også denne muligheten. Å manipulere klimaet er gjennomførbart, både teknisk og økonomisk.

Motstanderne peker derimot på de etiske problemstillingene – som formelig tårner seg opp. For når er egentlig klimaet kaldt nok? Hvem skal bestemme over teknologien? Været kjenner ingen grenser, men det finnes ingen politiske organer med makt til å regulere teknologi av en slik grensesprengende art.

Helikopter henter soldater under Vietnam-krigen

VIETNAMKRIGEN: Å manipulere været er ikke noe nytt. Under Vietnamkrigen laget U.S. Air Force regn, for å gjøre vegene ufremkommelige for fienden. Blant annet sådde de partikler i skyene over Ho Chi Mihn-vegen, for å fremprovosere regn og forlenge regntiden.

Foto: Nick Ut / Ap

Og viktigst av alt: Å fikse på klimaet kan få utilsiktede konsekvenser. Dersom et land opplever ekstrem tørke over lang tid kan det fort komme påstander om at mennesket har skylden. Det vil være umulig å bevise, men millioner av sultne mennesker vil sannsynligvis ikke bry seg om det, i sin jakt på å finne noen å legge skylden på. Dersom mennesket tar kontroll på klimaet vil de også bli stilt til ansvar for effektene, enten de er reelle eller ikke, skriver The Economist.

Ingen av teknikkene har vært testet på stor nok skala, påpeker den britiske avisen Independent i en kommentar.

– De bør ikke ansees som annet enn en forsikring. De kan hjelpe deg dersom huset ditt brenner, men det beste er å hindre brannen før den starter.

Hvordan skal vi kjøle ned kloden, rent praktisk? Her er en liste med forslag til hvordan mennesket kan gjøre seg til herre over klimaet.

Punkt nummer en er av det grandiose slaget:

1) Gigantsskjerm mellom solen og jorda

Enkelte forskere vil gå rett på varmekilden, sola, og sette opp enorme solskjermer i verdensrommet. Disse skal hindre de kraftige solstrålene i å nå oss med samme kraft som de ellers ville gjort.

Lowel Wood er en av dem som har forfulgt denne tanken. Han ser for seg at en stor skjerm på størrelse med Grønland kan gjøre jobben. Den blir knapt synlig fra jorden og vil bare blokkere en til to prosent av solens stråling. Men dette vil være nok til å kjøle ned planeten, ifølge eksperten.

Andre forskere vil sette opp flere mindre solskjermer.

Problem: Romsøppel kan treffe speilet og skade det. Og hvordan skal man egentlig vedlikeholde speilet? Svært kostbart tiltak.

Les mer om teknologien på Wikipedia

Space lens

LITT STØRRE ENN VANLIG: Blir verden ubehagelig varm kan en slik gigantskjerm i rommet bli løsningen.

Foto: Space lens by Mikael Häggström / Wikipedia

2) Farge verden hvit

En tidlig idé innenfor geoengineering var å hive lyst flytende søppel på havet, der hvor de stabile havvirvlene befinner seg. Søppelet har da en tendens til å klumpe seg sammen og bli til store flytende øyer.

Målet ville være å gjøre den mørke havoverflaten lysere, fordi lyse overflater tar opp mindre varme enn mørke overflater. Solstrålene reflekteres i stedet tilbake til rommet.

Slik kunstige øyer av søppel finnes allerede, som for eksempel The great Pacific Garbage Patch. Denne har blitt til som resultat av «naturlig» forsøpling og er altså ikke laget med tanke på klimaet.

Great Pacific Garbage Patch

SYNLIG: En stor del av The Great Pacific Garbage Patch er ikke søppel som du ser her, men ørsmå biter av plastikk. Den lyse overflaten reflekterer solstrålene.

Foto: Lindsey Hoshawn / flickr (Steven Guerrisi)

En idé som er nært beslektet handler om å male alle hustak i de store byene hvite. Et annet alternativ er å kle ørkenområder med lyse duker eller å dyrke avlinger og planter som er lyse og reflekterer solstrålene.

Mange mener imidlertid at disse forslagene har lite for seg fordi effekten på temperaturen vil være for lav. Dersom store deler av jordas overflate farges lys kan også de storstilte værmønstrene bli påvirket. Og hvem vil vel fylle havet med søppel?

3) Fikse på skyene

De kan være flotte å se på, men de kan også irritere. Nå vil forskere lage enda flere skyer, og først og fremst skal de være over havet: Vanligvis er det lite skyer her, fordi lufta er ren og har færre partikler som skydråpene kan dannes rundt.

Forskernes plan er å fylle havet med flytende fartøy som suger opp saltvann og sprayer det opp i lufta, som en fontene. Da vil den fuktige havlufta kunne omdannes til skyer.

Skyene reflekterer solstrålene og hindrer at varmen blir tatt opp av det mørke havet. Jo hvitere de er, jo mer effektive blir de. For å ha global effekt må fartøyene sprøyte 50 kubikkmeter sjøvann i lufta hvert sekund, over en stor del av jordas havoverflate, skriver Wikipedia.

Skyer kan også lages kunstig over land, men gevinsten er størst over havet. Hav dekker en stor del av kloden og er mørkere enn landoverflaten.

Rotor ship Buckau

EN TIDLIG UTGAVE: Fremtidens sky-fartøy kan minne mye om skipet Buckau, her fotografert i 1924.

Foto: Wikimedia commons/ United States Library of Congress's Prints and Photographs division

Noen skyer vil ekspertene også ta bort. Dette gjelder de iskalde sirrusskyene høyt oppe i atmosfæren: De forsterker drivhuseffekten ved å fange den infrarøde, langbølgete, strålingen fra jorda.

Ved å «så» skyene med partikler vil forskere som David Mitchell og William Finnegan gjøre levetiden til skyene kortere. Metoden for å gjennomføre det hele er allerede er på plass, legger de til: Flyindustrien.

Klimaet kommer til å vende tilbake til normalen noen måneder etter eksperimentet, fordi partiklene som blir sådd forsvinner, avslutter de to forskerne.

Fly og høye skyer

SKAL TA BORT DE HØYE SKYENE: Fly i rute kan så skyene med partikler for å gi dem kortere levetid. En utfordring er at flyene også selv kan danne sirrusskyer, ved fortetning av kondensstripene.

Foto: DAVID GRAY / REUTERS

4) Falske vulkaner

INDONESIA-VOLCANO-BARUJARI

ASKE: Ved å etterligne vulkaner tror forskerne at kloden kan bli kaldere.

Foto: PIKONG / Afp

Den nobelprisvinnende atmosfærefysikeren Paul Crutzen er blant dem som vil lage kunstige vulkanutbrudd. Med ballonger eller raketter ser han for seg at vi sender store mengder sulfatpartikler opp i atmosfæren.

Dette er noe forskerne vet vil fungere, for ekte vulkanutbrudd har flere ganger satt kalde fotspor i klimahistorien. Etter utbruddet til Mount Pintatubo i 1991 sank for eksempel den globale temperaturen med 0,5 grader celsius i hele 18 måneder.

De enorme mengdene sulfatpartikler fra vulkanene skygger for sola og sender strålene tilbake til verdensrommet.

Totalvurderingen er at kunstige vulkanutbrudd vil være en effektiv måte å kjøle ned kloden på. Teknologien virker umiddelbart. Ulempen er at store globale værmønstre kan endre seg dramatisk og at disse konsekvensene er svært uforutsigbare.

Oversikt geoengineering

ETTERLIGNER NATUREN: Denne skissen viser ideer fra prosjektet SPICE hvor målet er å finne ulike måter å reflektere soltrålingen på.

Foto: Wikimedia Commons

5) Gjødsling av havene

Planktonalger i havet er sultne på CO2. Dette tenker forskere kan utnyttes: Ved å tilføre jern i havoverflaten vil de stimulere til vekst av plankton – som dermed vil ta til seg enda mer CO2.

Planktonet spiser når det befinner seg ved havoverflaten og når det dør faller det ned på havets bunn hvor det dannes såkalte «karbon sinks»: Kort fortalt et enormt undersjøisk lager av CO2.

Dette er en idé som har blitt satt ut i livet flere ganger. For noen år tilbake sådde blant annet forskere fra det norske Bjerknessenteret jern i Sørishavet.

Forskerne konkluderte med at over halvparten av planktonet som ble produsert sank ned til minst 1000 meters dyp. Karbonet som ble bundet til planktonet vil holde seg borte fra atmosfæren i perioder fra ti år til flere hundre år, tror forskerne.

Enn så lenge har disse forsøkene blitt gjort på små områder. Uvissheten er for stor til at noen tørr å ta steget videre. For hva kan konsekvensene bli? Hva vil alt jernet gjøre med livet i havet?

Oppblomstring av planteplankton i Skagerrak

SETTER FARGE PÅ HAVET: Oppblomstring av planteplankton i Skagerrak i 2012, fotografert av en NASA-satellitt.

Foto: Jeff Schmaltz, MODIS Rapid Response Team / NASA

6) Kunstige trær som jafser i seg CO2

At det blir plantet kunstige CO2-jafsende trær langs bilveiene i fremtiden er ikke umulig. Dette er noe forskerne har arbeidet med og sett for seg i flere år allerede.

Den amerikanske fysikeren Klaus Lackner er blant dem som har arbeidet lengst med denne ideen. På bildet under ser du hvordan greinene på et av de kunstige trærne hans kan være, for at det skal ta til seg mest mulig CO2.

Heller ikke denne teknologien er problemfri: Å fange klimagasser krever i seg selv mye energi. Hvor skal denne komme fra? Og hvordan kan man lagre CO2 på en trygg plass for all fremtid, uten at den lekker ut?

CO2-spisende trær er ikke løsningen hvis målet er å kjøle ned kloden raskt. Å fjerne klimagasser fra atmosfæren er en langsom prosess og konsekvensene vil ikke merkes før etter lang tid.

Greiner på kunstig CO2-tre

SIDE OM SIDE MED EKTE TRÆR: Greinene på Klaus Lackners kunstige tre minner litt om en oppvaskbørste? Eller en bilvaskemaskin?

Foto: David Brabyn / © David Brabyn/Corbis
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost