Oljeplattform i havet og en båt.
Oljeplattform i havet og en båt.
Havoverflate fra fugleperspektiv. Havoverflate fra fugleperspektiv.

I 15 år har du betalt for oljeleting.

Du kan faktisk kalle deg en oljeinvestor.

Dine penger har gått til millionlønninger. Holdt liv i oljeselskap som aldri har betalt skatt.

Ditt liv som oljeinvestor

Ditt liv som oljeinvestor

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Aller først kan du sprette champagnen. Som norsk innbygger og oljeinvestor, har du tjent mer penger enn du kan forestille deg.

Olje og gass har gjort Norge styrtrikt.

Det er derimot mindre snakk om det som kanskje er selve roten til mye av vår rikdom, som har gjort Norge til lykkelandet:

Oljeskatten.

Derfor har ikke oljepengene gått rett i lomma på noen få, men isteden kommet samfunnet vårt til gode.

Men milliarder av statens kroner er også brukt opp av olje­selskaper som aldri har betalt skatt til Norge.

NRK har sjekket hvilke oljeselskap som har fått pengene dine.

Du har ikke bare betalt for oljeleting, men også for firma­biler, bolig­lån, oppussing av kontor, bonuser og million­lønninger.

Velkommen til fortellingen om ditt liv som oljeinvestor.

Olja trenger pengene dine

2003: «Tiden er knapp», står det skrevet i en rapport.

Det er ikke fordi klimagassene er i ferd med å varme opp kloden vår, men heller fordi den norske olja kan ta slutt allerede om ti år.

Det letes for lite etter olje. Problemet er at oljeselskapene forskjellsbehandles. Nye, små selskap sliter med å starte opp.

Noen år det bare fire nye selskap, andre år er det null:

Graf som viser antall nye oljeselskaper på norsk sokkel fra 1970-2004. Høyest antall nye selskaper per år er fire. Fordelingen er relativt jevn.

Noe må gjøres for å lokke flere oljeselskap hit.

I rapporten presenteres en plan for å fikse det, staten må bare si ja.

Planen involverer pengene dine.

Du investerer og tjener

2005: Ditt liv som oljeinvestor begynner for alvor nå.

Staten har nemlig sagt ja til planen, og den er som følger: Norge skal hjelpe nye selskap som ikke tjener penger. Det skal vi gjøre ved å betale ut mesteparten av pengene de har brukt på å lete etter olje og gass. Om de har funnet olje eller ei, spiller ingen rolle.

Det kan bli en vinn-vinn-situasjon: Det blir tryggere å være olje­selskap i Norge. For staten, og deg som olje­investor, kan det bety enorme skatte­inntekter dersom de lykkes.

To ordninger skal sørge for det. De lyder navnene (hold deg fast!) leterefusjon og opphørsrefusjon.

PS: Om du vil nerde litt ekstra kan du lese om ordningene her. Hvis ikke: Scroll videre for å finne ut hvordan pengene dine er brukt.

En illustrasjon av leterefusjonsordningen. Tre oljeplattformer på havet, en stor, og to små. Over plattformene er det en lilla postit-lapp med teksten: Velkommen til store og små!

Leterefusjonen

Det er veldig dyrt å lete etter olje og gass. Leterefusjonsordningen skal sørge for at ikke bare de store selskapene har råd til å etablere seg i Norge, men også de små.  

Derfor refunderer staten store deler, 78 prosent, av kostnadene som går til leting etter olje og gass. Pengene overføres til selskapene ved skatte­oppgjøret. 

Reklameplakat der det står: 78% tilbake hvis du vil lete etter olje.

Hvor mye får de?

I Norge skatter oljebransjen 78 prosent. Derfor får selskapene refundert 78 prosent av utgiftene. De må stille med de siste 22 prosentene selv. 

100 kroner brukt på leting = 78 kroner tilbake, 22 kroner fra egen lomme. 

Det er kun oljeselskap som ikke går i pluss som får refusjon. Selskap som Equinor trenger ikke refusjon siden de har et overskudd. De trekker isteden fra utgifter på skatten, og betaler mindre skatt. 

En dame med trillekoffert hvor det renner penger ut av kofferten. Hun har et lurt blikk, og ser på et skilt der det står "Exit" hvor det også er plassert penger over skiltet. Damen har også en pengesekk i høyre hånd, og puppene er formet som oljedråper.

Opphørsrefusjonen

Det er kostbart å stenge ned, derfor risi­kerer selskapet å sitte igjen med et stort tap mot slutten av prod­uksjonen hvis det ikke har andre inntekter. Det kan føre til raske løsninger i slutt­fasen, og at man lar være å hente opp alle ressursene. Målet med opp­hørs­refusjonen er å hindre at dette skjer.  

Ordningen fungerer på samme måte som lete­refusjonen, men gjelder isteden andre kostnader selskapet har samlet opp over tid, som de kan få skatte­fradrag for. Pengene utbetales når selskapet opphører. 

Sprettet du champagnen i stad? I så fall kan du skjenke deg enda et glass nå.

Planen fungerer nemlig.

Flere selskap gjør nå oljeleting til sin spesialitet, og de selger funnene sine til større selskap som har råd til å satse på produksjon.

Mange flere selskap vil på kort tid lete i Norge:

Nye oljeselskaper

I 2007 dukker det opp hele 15 nye selskap.

Tredobling av antall nye oljeselskaper

I snitt er det omtrent tre ganger så mange som hvert år starter et nytt selskap nå enn før.

Penger inn og ut fra staten

De gamle og de nye selskapene jobber sammen, og sørger for en spinnvill gevinst totalt.

Regnestykket går utvilsomt i pluss.

Men enorme pengesummer har også gått tapt. Disse er det lite snakk om.

Som oljeinvestor vil du kanskje vite hvilke selskap som har brukt opp pengene dine?

NRK har satt sammen en helt unik oversikt.

Du bruker milliarder

2005–2019: Totalt har 95 oljeselskap fått utbetalt penger fra staten i denne perioden, viser skattelistene.

NRKs opptelling viser at 64 av disse aldri har gått i pluss. Ingen av dem har betalt skatt til Norge, men har fått utbetalt mer enn 72 milliarder kroner fra statskassa. De trenger ikke betale tilbake pengene de har brukt opp.

Sjekk hvor mye penger de 95 selskapene har fått og betalt i skatt:

Oljeselskap som har fått/betalt skatt til Norge

Mer informasjon om tallene og kildene finner du her.

  1. 1. BG NORGE LIMITED

    Fått: 8 794 589 634 kr
    Betalt: 0 kr
    Fått refundert/betalt skatt, etter år:
    1. 2005: Gikk i 0
    2. 2006: Fikk refundert 268 mill.
    3. 2007: Fikk refundert 703 mill.
    4. 2008: Fikk refundert 910 mill.
    5. 2009: Fikk refundert 861 mill.
    6. 2010: Fikk refundert 1 197 mill.
    7. 2011: Fikk refundert 635 mill.
    8. 2012: Fikk refundert 159 mill.
    9. 2013: Fikk refundert 103 mill.
    10. 2014: Fikk refundert 214 mill.
    11. 2015: Fikk refundert 258 mill.
    12. 2016: Fikk refundert 3 487 mill.
    13. 2017: Selskapet eksisterte ikke
    14. 2018: Selskapet eksisterte ikke
    15. 2019: Selskapet eksisterte ikke
  2. 2. TULLOW OIL NORGE AS

    Fått: 5 749 681 889 kr
    Betalt: 0 kr
    Fått refundert/betalt skatt, etter år:
    1. 2005: Selskapet eksisterte ikke
    2. 2006: Selskapet eksisterte ikke
    3. 2007: Selskapet eksisterte ikke
    4. 2008: Fikk refundert 128 mill.
    5. 2009: Fikk refundert 302 mill.
    6. 2010: Fikk refundert 358 mill.
    7. 2011: Fikk refundert 457 mill.
    8. 2012: Fikk refundert 489 mill.
    9. 2013: Fikk refundert 1 235 mill.
    10. 2014: Fikk refundert 1 166 mill.
    11. 2015: Fikk refundert 505 mill.
    12. 2016: Fikk refundert 773 mill.
    13. 2017: Fikk refundert 11 mill.
    14. 2018: Fikk refundert 326 mill.
    15. 2019: Selskapet eksisterte ikke
  3. 3. SUNCOR ENERGY NORGE AS

    Fått: 5 616 089 380 kr
    Betalt: 0 kr
    Fått refundert/betalt skatt, etter år:
    1. 2005: Selskapet eksisterte ikke
    2. 2006: Fikk refundert 33 mill.
    3. 2007: Fikk refundert 152 mill.
    4. 2008: Fikk refundert 159 mill.
    5. 2009: Fikk refundert 315 mill.
    6. 2010: Fikk refundert 660 mill.
    7. 2011: Fikk refundert 367 mill.
    8. 2012: Fikk refundert 856 mill.
    9. 2013: Fikk refundert 451 mill.
    10. 2014: Fikk refundert 723 mill.
    11. 2015: Fikk refundert 986 mill.
    12. 2016: Fikk refundert 256 mill.
    13. 2017: Fikk refundert 196 mill.
    14. 2018: Fikk refundert 230 mill.
    15. 2019: Fikk refundert 232 mill.

Hvordan er disse pengene brukt?

Når oljeselskapene ber om å få utbetalt penger fra staten, må de fylle ut skatte­meldingen, og et eget brev der de gjør rede for kostnadene sine. NRK har bedt oljeskattekontoret om å få se disse brevene.

Det får vi ikke.

De viser til en lovfestet taushets­plikt, og vil ikke uttale seg om enkelt­selskaper. Derfor har vi sjekket selskapenes årlige regnskap, som er offentlige.

Der fant vi ikke bare kostnader til oljeleting, men også million­lønninger, bonuser, firma­biler og «andre goder».

Slik er systemet, det er helt lovlig. Ingen, utenom oljeskattekontoret, har innsyn i hvordan disse 136 milliarder kronene er brukt.

Husk, det er ikke snakk om millioner, men milliarder.

Dette har du betalt for

Å lete etter olje og gass koster penger. Veldig mye penger. Prislappen for én oljeboring kan bli så høy som én milliard kroner.

Selskapenes største kostnader er derfor selve letingen. Altså kjøp av data, undersøkelser av havbunnen, leteboringer.

Blant selskapene som aldri har betalt skatt til Norge, fant vi også dette:

Fire selskaper har drevet ulønnsomt i 14 år. Det har kostet staten ti milliarder kroner totalt.

Et selskap som skulle pusse opp kontoret og måtte leie andre lokaler i mellomtiden, fikk dette dekket som en indirekte letekostnad.

To selskap med russiske eiere har mottatt totalt 1,46 milliarder kroner.

Et norskeid selskap betalte million­lønninger, bonuser og firmabil til sine ansatte, i tillegg til å gi boliglån.

Sjefen i et Canadisk-eid selskap fikk utbetalt 14 millioner kroner i årslønn. Selskapet mottok 1,5 milliarder kroner totalt, men gikk aldri i pluss og ble til slutt lagt ned.

26 av de 64 selskapene som ikke har betalt skatt til Norge, er ennå aktive.

Det sørger Norge og dine skattepenger for.

Du skal fortsatt investere

2022: Slik vil oljeselskapene og regjeringen at det skal forbli.

Akkurat nå sitter politikerne våre og formulerer innstillingen, som skal sendes til Stortinget 31. mai. Der skal den antakelig behandles før sommeren.

Alt tyder på at de gamle ordningene forsvinner. For oljeselskap som ikke går i pluss, blir forskjellen i praksis denne:

1. Du betaler litt mindre for leting

Grafikk i form av en reklameplakat der det står: Nå: lete videre? 71,8% tilbake

Oljeselskapene vil få utbetalt 71,8 prosent av kostnadene istedenfor 78. Før gjaldt ut­betalingene bare for letekostnader. Nå vil staten betale ut pengene uavhengig av hvilken type kostnad det er.

2. Du betaler litt mindre for stenging

En dame med trillekoffert hvor det stikker to sedler opp av kofferten. Hun har et lurt blikk, og ser på et skilt der det står "Exit". Puppene er formet som oljedråper.

Når et prosjekt nærmer seg stenging, kan fjerningen bli enda dyrere for selskapene enn før. Det er fordi de som ikke har andre inn­tekter, vil få utbetalt 6,2 prosent mindre.

Oljeselskapene som går i pluss skal uansett fortsatt betale 78 prosent skatt til Norge.

Mye tyder på at staten vil få inn svimlende mye oljeskatt i årene som kommer. Så lenge oljeprisen er høy, kan du altså gå til innkjøp av flere champagneflasker.

Fortellingen om ditt liv som oljeinvestor er langt fra over.

Hei du!

Har du noen tips etter å ha lest denne saken? NRK vil dekke oljeskatten i de kommende ukene. Ta gjerne kontakt på epost eller kryptert med Signal på 97668642. 

Tidligere har jeg fortalt om frykten for misbruk av oljemilliarder, hvordan Norge satte omdømmet sitt på spill og verdensarven i fare, og om myren som blir ødelagt når vi bygger vindkraftverk