I september hvert år forlater lundefuglene hekkestedene sine rundt Nord-Atlanteren. I Canada, Norge. Færøyene og først og fremst på Island har de hatt sommerbolig i fuglefjell.

Men de er ikke trekkfugl som reiser til Syden om vinteren. I stedet overvintrer lundefuglen ute på havet. I sju måneder lever den midt i den stormfulle Nord-Atlanteren.

Så vender den tilbake til fuglefjellene. Men i år er det annerledes.

– De kom i midten av april. Men det kom veldig få. Det sier Erpur Snær Hansen. Han er forskningsleder for sjøfugl på Náttúrustofa Suðurlands på Vestmannaeyar.

Bratte klipper

De svarte lavaøyene på Vestmannaeyjar stiger rett opp av Atlanterhavet.

Menneskene bor på Vestmannaeyjar fordi havet rundt øyene er næringsrikt. Det gir et rikt fiske.

Lundefuglene har gjort som menneskene, bosatt seg der det var rikt med mat.

Øyenes bratte klipper er det perfekte sted for lundefuglene.

Island har rundt 60 prosent av den totale bestanden av lundefugler.

Og det er på Vestmannaeyjar det er aller flest. Ingen vet helt hvor mange. Men på det meste, på 1990-tallet – var tallet flere millioner.

Tett i tett satt fuglene på klippene. Både de eldre parene som hekket og ungfuglene på 2–4 år.

Kraftig nedgang

Siden toppårene på 1990-tallet har bestanden gått kraftig ned.

Det har vært svingninger. Noen år har vært bedre enn andre. Naturen følger ikke rette linjer.

Men gjennomgående har tendensen vært klar. Fra toppåret i 1995 og frem til 2022 gikk bestanden ned med 70 prosent.

I april hvert år har man likevel merket at lundefuglen har vendt tilbake. Tusenvis av fugler inntar de loddrette klippene og de fattige gresstustene.

– I år er det annerledes. Man la ikke merke til at de kom. Det man la merke til er hvor få de er, sier Erpur.

Forskeren sier det ikke er klart hvor mange fugler det er i år. Så langt baserer han seg bare på egen erfaring.

Han er heller ikke sikker på hvordan han skal tolke årets nedgang. Men en ting er klart, sier han:

– Situasjonen for lundefuglene er sannsynligvis enda verre enn vi tror, sier Erpur.

Varmere hav

Forskere som Erpur sier at det er flere grunner til den dramatiske nedgangen.

Noe er så enkelt som at forholdene endrer seg naturlig. Temperaturen i havet endrer seg syklisk. Noen tiår er havet litt varmere. Andre tiår er havet litt kaldere.

Slik har det pleid å være. Men de siste tiårene har havet sakte, men sikkert, blitt varmere.

Havene tar opp det meste av temperaturøkningene som følger av klimaendringene. Det har gjort Nord-Atlanteren varmere.

Hvordan det påvirker fuglene vet man ikke sikkert. Men man vet at det påvirker hvor mye fisk og mat det er i havet. Det igjen påvirker fuglene.

Mindre mat – senere mat

Havsilen er en liten unnselig fisk. Lang og tynn, kan det bli drøyt 20 centimeter lang. Den kaldes også sandgrevling, tobis og kvitsil.

Den lille fisken er en viktig del av lundefuglens diett. Bildene av lundefugl med nebbet fullt av havsil er ikoniske.

– Havsil er hovedmaten for sjøfuglene våre. Nå er det lite havsil og det går ut over fuglene, sier Erpur.

Om sommeren spiser lundefuglen mye krill. Ett par mil fra Vestmannaeyjar er det om sommeren store bestander av det lille krepsedyret.

De siste årene har krillen kommet senere utover sommeren. Det skaper store problemer for fuglene.

Når de ikke får fanget krill, har de ikke mat å ta med seg tilbake til nyklekkede unger.

Får ikke unger

Lundefuglene legger bare ett egg i året. Det gjør den mer sårbar enn andre fuglearter.

På Vestmannaeyjar er det mellom 700.000 og 800.000 hekkende par. Men i det siste har det ikke gitt uttelling i flere unger.

– Det har praktisk talt ikke vært klekking av kyllinger de siste 10–15 årene, sier Erpur.

Det samme har forskere sett i den største kolonien av lundefugler i Norge. På Røst har det vært flere år uten nye unger.

– Det er klart at lundefugl, som legger ett egg i året, ikke kan holde på slik i evigheter. Det sier seniorforsker Tycho Anker-Nilssen i Norsk institutt for naturforskning.

Grunnen til at det er særlig med lundefugler på Vestmannaeyjar i dag, er at de kommer fra andre steder. På Grimsey, nord for Island, klekkes det fortsatt unger.

Søndagsmiddag for presidenten

Lundefuglen har i århundrer vært et viktig tilskudd til kostholdet for islendinger.

Kjøttet smaker av fisk. Kanskje ikke så rart, det er fisk de lever av. For å få vekk smaken, legger man det i melk over natten før man steker det.

Ólafur Ragnar Grímsson var president på Island i 20 år, fra 1996 til 2016. Han vokste opp i Ísafjörður, nordvest i Island, på 1940- og 1950-tallet.

Ísafjörður er fortsatt et sted med mye lundefugl. Grimsson sier at det i hans barndom spiste de fuglen jevnlig.

– Det var vår vanlige søndagsmiddag, sier Grimsson til NRK.

Tusenvis blir tatt i jakt

For Erpur er det særlig en side av den pågående tragedien om lundefuglene som opprører.

Fra gammelt av har jakten på lundefugl blitt gjort med lange hover. Fuglene er ikke veldig gode flygere. og jegerne klatret opp i fuglefjellene

En god jeger kunne på denne måten fange opptil 600–700 fugl på en enkelt dag.

Jakten har pågått siden middelalderen. På Vestmannaeyjar har befolkningen i over 130 år ført statistikk over hvor mye fugl de har tatt.

Resultatet er unikt i verden. Tallene viser at på det meste kunne de få tusen innbyggerne fange så mye som 150.000 fugl.

Mellom 1968 og 2007 ble det fanget i gjennomsnitt 77.600 fugl. Ifølge Erpur er det mer enn det dobbelte av de 36.300 fugl per år som ville vært bærekraftig.

Tror ikke på tallene

I dag foregår jakten oftest med hagle. Egentlig er det bare lov å jakte noen få dager i året, på øyene nord for Island.

Men loven er uklar. Henvisninger til kultur og tradisjon gjør at mange mener de har rett til å jakte.

– Det er klart at jegere ikke rapporterer inn hvor mye de tar. Mange får ikke lisens, og rapporterer ikke, sier Erpur.

Han anklager politikerne for ikke å tørre å ta i problemet. Men også på at «folk ikke engang følger den loven som finnes».

Veldig «mørk» rapport

Han sier at jakt nå står for minst 10 prosent av nedgangen i bestanden, men «sannsynligvis er det dobbelt så mye».

For en art som er vurdert som «sterkt truet» på den globale rødlisten er 20 prosent skutt av jegere et veldig høyt tall.

Nå jobber forskeren med en rapport om konsekvensene jakten har for lundefuglene. Den skal ut i september.

– Det kommer til å bli en veldig «mørk» rapport, sier Erpur.

Forskeren er veldig klar i hva som kommer til å bli konklusjonen.

– Det er i ferd med å bli en internasjonal skandale, sier Erpur Snær Hansen.