En uhet potet
Poteten trenger hjelp! Den sliter med ryktet.
Den kan kanskje brukes til «alt», men det er hardt å være potet i 2022.
En gang i tiden var den eksotisk og ettertraktet, mange ville ha en båt av poteten.
Nå trenger den hjelp av frityrgryter og trøffelolje. Poteten klarer nemlig ikke bli kvitt stempelet som tradisjonell, kjedelig, usunn.
Bransjen betaler influenserne for å kokkelere lasagne eller thaigryte med – ja, du gjettet riktig – potet.
Poteten dukker opp i Skam, Peppa Gris, til og med som asteroide i Star Wars. Den har sin egen ferie (høstferien het potetferien før), et eget fagforum, en egen nasjonal potetdag.
Alt dette til tross: For hvert år som går, spiser vi noen kilo poteter mindre enn året før.
Er det så farlig, da?
Ja, mener mange. Det er tre grunner til det.
En potet i nøden
Norges selvforsyningsgrad på poteter kryper litt etter litt nedover. Men dersom verden stenger ned i morgen, bør poteten bli din beste venn.
Det er fordi du kan dyrke den selv, den trives fra nord til sør, og den tåler mye. I tillegg kan den lagres lenge.
Potetens vei til norske tallerkener har vært ganske så lang:
Poteten slo røtter i norsk jord for mer enn 250 år siden.
På den tiden ble potetprestene viktige for å spre kunnskap om hvordan den skulle dyrkes. Snart skulle den nemlig redde nordmenn fra sult.
Ikke alle grønnsaker kan skryte av det samme.
På 50-tallet spiste hver enkelt nordmann nesten fire ganger mer potet enn vi gjør i dag, ifølge SSB:
Men helt siden krigen har det gått nedover for den stakkars grønnsaken.
I 2021 var forbruket av matpotet på litt over 21 kilo per person, ifølge Helsedirektoratet.
Bransjen vil naturligvis at vi skal spise mer. Derfor har de spurt over 2000 nordmenn om deres forhold til potet. Resultatet? Folk er glad i poteten, men den henger etter. Den er rett og slett ikke moderne nok.
- Poteten er bedre likt og oftere spist av eldre.
- Folk på bygda er mer glad i potet enn folk i byen.
- Aller helst spiser folk potet på søndager.
- Poteten blir ansett som tradisjonell og assosiert med husmannskost.
- Noen tror at poteten er usunn.
Spesielt det siste er en myte, mener flere forskere.
En proppfull potet
«Jeg er ikke så glad i potet, jeg. Og så er det ganske usunt», sier karakteren Vilde i andre sesong av serien Skam.
«Kroppen din trenger potet», kontrer Noora kjapt.
Den er nemlig proppfull av sånt som er bra for deg: C-vitamin, B-vitamin, kalium, fiber og viktige mineraler.
Professor Birger Svihus er enig.
– Jeg har lite vondt å si om poteten.
Han forsker på og underviser i ernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Svihus tror ikke det er tilfeldig at forbruket av potet i Norge har gått ned samtidig som fedmeproblemet har økt.
I konkurransen om en plass på middagstallerkenen, løper poteten nå om kapp (kall det gjerne et potetløp om du vil) med både ris og pasta, i tillegg til pizzabunn og hamburgerbrød.
Han forklarer at en kokt potet metter mer og har færre kalorier per 100 gram. Altså: Spiser du bakervarer, ris eller pasta får du ofte i deg flere kalorier før du blir mett, enn med potet.
I tillegg har poteten fått en ny rolle. Den har gått fra å være det viktigste tilbehøret i middagen, til å bli en snack, forklarer professoren.
De unge vil helst ha den opphøgd og fritert.
Men det er én ting poteten kan skryte av, som andre tilbehør ikke kan: Kloden blir glad hvis vi spiser mer potet.
En klimaknoll
Om du velger å gi poteten plass på tallerkenen din, kan du nemlig spise middag med god klimasamvittighet.
Poteten krever mindre jord, næring og vann enn ris og pasta. Du får rett og slett mer mat igjen for plassen og innsatsen (altså mengden gjødsel og vann) du har brukt på å dyrke den.
– Men den passer ikke like godt inn i menyen lenger, sier Eldrid Lein Molteberg.
Hun lever av å forske på potet ved Norsk institutt for bioøkonomi i Østre Toten kommune, som noen kanskje vil kalle for Norges potethovedstad. Og hva pryder kommunevåpenet deres? Potetplanten, så klart.
Molteberg er redd den kokte poteten er for kjedelig.
– Potet er mer spennende enn det og kan fortsatt brukes til det meste, sier hun.
Forskeren ser likevel optimistisk på potetens fremtid.
– Folk vil gjerne spise miljøvennlig. Det er i tiden, sier hun.
I tillegg er kortreist mat bra for kloden vår. De potetene som ikke blir spist, kan brukes til sprit, dyrefôr eller potetmel.
Nettopp derfor tror Molteberg at poteten står foran et løft.
Kanskje blir det ikke like hardt å være potet i 2023.
PS: Omtrent to kilo poteter ble skadd i produksjonen av denne saken. Mesteparten ble kokt og fortært etterpå.
Shit pommes frites!
Har du noen tanker om denne saken? Eller andre tips? Rop ut! Jeg har tidligere skrevet om vindkraft, frøene som skal redde oss i framtida, oljeskatt og gjenbruk av murstein.
Endringslogg 14.10.22: Omformulert avsnitt om potetens historie.
Opprinnelig tekst: «Men poteten skulle snart redde nordmenn fra sult. Kongen påla kirkene å ha en egen potetprest, som skulle opplyse både om kristendommen og landbruk».
«Da poteten slo røtter i norsk jord for mer enn 250 år siden, mente noen at den var djevelsk. Fordi den vokste under jorda, trodde noen at den kunne være farlig.»