Onsdag presenterte USAs president Joe Biden sin økonomiske redningsplan for landet. 20.000 milliarder kroner vil han bruke. Ikke bare for å reparere gammel infrastruktur og skape nye jobber. Den skal også styre landet bort fra fossil energi.
Slik innledes sammendraget fra Det hvite hus om planen:
«Dette er ikke tiden for å bygge tilbake til hvordan slik det var før. Dette er øyeblikket for å tenke nytt og gjenoppbygge en ny økonomi.»
Omkring 10.000 milliarder kroner ser ut til å være øremerket sektorer som faller inn under paraplyen klima og miljø. Det konkluderer det globale forskningsinstituttet World Resource Institute (WRI).
Biden har forskningen på sin side. En rekke studier viser at penger til grønn omstilling er vel anvendte penger. Det gir to-tre ganger flere jobber enn tilsvarende investeringer i fossil energi.
I etterkrigstidens USA er det satset på vei framfor jernbane. Både skinner og vogner har forfalt. Det trengs både vedlikehold og fornyelse. De amerikanske Amtrak-togene ligger generelt bak norske tog i standard. Her fra Philadelphia 31. mars.
Foto: Matt Rourke / APMest på klima og miljø
Blant verdens koronakrisepakker er det ingen andre land som har like mye til klima- og miljøtiltak som USA.
Kun én økonomi kan sammenlignes med USA. EU vil spandere 30 prosent av sitt budsjett på klimatiltak. I USA er andelen på minst 50 prosent, ifølge WRI.
Gjennomsnittet for koronakrisepakkene i verden er på 12 prosent, ifølge Finance for Biodiversity. Norges klimaandel ligger på 2 prosent. Men dette tallet har blitt kritisert for å innebære en for snever definisjon av hva som er penger til grønn omstilling.
Når det er sagt er ikke USA best på klima sånn generelt. Både Norge og EU har en mye mer ambisiøs klimapolitikk enn USA, med ambisiøse utslippsmål for 2030. USA har ikke ennå levert inn nye utslippsmål i henhold til Parisavtalen.
Den endelige utformingen på den amerikanske pakken avhenger av to ting: Om Biden får støtte fra republikanerne, eller om han bestemmer seg for å gå videre så aggressivt og raskt som demokratisk kontroll i Kongressen tillater.
Boliger, biler og fornybar energi
Inside Climate News har gått igjennom noen av de viktigste klima- og miljøtiltakene i Bidens forslag:
- 1817 milliarder kroner til å bygge, modernisere og klimatilpasse rimelige boliger. Dette skal både minske sosial ulikhet og kutte utslipp. Boliger står for 40 prosent av utslippene i USA i dag.
- 1 485 milliarder kroner til elektrifisering av bilparken, 500.000 nye ladestasjoner og elektrifisering av offentlige kjøretøyer.
- 853 milliarder kroner til modernisering og styrking av strømnettet. Dette skal gi kapasitet for mer sol- og vindenergi.
- 725 milliarder kroner til modernisering av offentlig transport. Særlig samfunn med dårlig offentlig kommunikasjon skal prioriteres.
- 299 milliarder kroner til forskning og utvikling av klimavennlig teknologi. Blant annet energilagring, karbonfangst- og lagring, hydrogen, kjernekraft og flytende havvind.
- 136 milliarder kroner på å plugge igjen forlatte olje- og gassbrønner, og rydde opp gamle gruver. Dette skal gi sysselsetting og samtidig stanse metanlekkasjer.
- Dersom Biden oppfyller sitt løfte om å stanse alle subsider av fossil energi, vil det beløpe seg på 171 milliarder kroner årlig.
- Bidens vil etablere en føderal standard som krever at energiselskaper leverer en viss andel strøm fra fornybare kilder. Målet er 100 prosent utslippsfri elektrisitet innen 2035.
- Biden vil bruke 85 milliarder kroner på naturvern, klimatilpasning og miljørettigheter.
USA har mange slike forlatte dammer fulle med forurenset vann. Her en dam ved Lee Mountain gruver i Rimini, Montana. Vannet er forurenset med arsenikk, bly og sink. Biden vil bruke 136 milliarder kroner til å rydde opp i forlatte gruveområder og gamle borehull etter olje- og gassindustrien.
Foto: Matthew Brown / AP
