Skuteren som reiste alene i et hav av søppel

Utenfor Kvaløya hvilte den hvite vakre stranden på Rebbenesøy.

Det var endelig vår i luften, blå himmel og nesten havstille.

Tine Marie Hagelin og kameraten Bo Eide var ute på årets første strandrydding. Hun jobber som daglig leder i Ishavskysten friluftsråd. Han er arkitekten bak Ren Kyst-prosjektet i Tromsø kommune.

Synet som møtte dem var det samme som året før, som året før det igjen, som hvert eneste år.

Et hav med søppel.

Den svarte greien

Herreløse gjenstander. Flust av ting blant tang, brukt og kastet et annet sted enn akkurat her. Noe sikkert glemt til havs i et ingenmannsland.

Midt i søppelet var der i alle fall en gjenstand som var mistet.

Den svarte greien med propell, cirka 20 kilo, som Tine Marie først ikke skjønte hva var:

– En undervannsskuter, slo makkeren fast.

Slike brukes blant annet av hobbydykkere. Skuteren var merket:

«Uffe Nybo»

Plukker tonnevis

Solen skinte, søppelet stjal glansen.

– På denne slående vakre stranden på Rebbenesøy finnes ubehagelige mengder skrot. Så mye at vi ikke klarer å fjerne det med håndkraft, sier Tine Marie Hagelin

Søppel-jegerne plukker 35-40 tonn hvert år på strender i Tromsø-området.

Plast i alle varianter. Korker. Flasker. Matemballasje. Tau-stumper og bunter. Rester fra strandbrenning. Og ikke minst rester av fra fiskeaktivitet. Nøter. Garn.

Ting som nærmest integreres i hav, land og strand rundt.

Ganske mye har russisk skrift på seg. Som denne sprayboksen:

Vårt eget speilbilde

– Havet er som et speil av levesettet vårt, sier Tine Marie Hagelin.

Speilbildet gjør henne trist.

– Mye av søppelet er jo et resultat av ignoranse. Slepphendt holdning.

I påsken, på en strand nær hjemmet, fant hun en bunt med sprøyter, noen fylt med et gult stoff.

– Slikt gjør meg sint, sier Hagelin.

Da hun postet bildet på Facebook oppsto det flere teorier om hvor sprøytene kunne komme fra.

– Noen mente de måtte ha vært brukt på dyr. Det ser også ut som om noen har forsøkt å brenne dem.

En annen gang fant hun og kameraten Bo Eide noen minst like ekle klumper med en gul masse.

Eide tror mye av søppelet havner i det sårbare Barentshavet. Forskere har anslått at det finnes 100 millioner søppelbiter der.

– Jeg tror tallet er mye høyere. Vi har estimert 100.000 søppelbiter på ti år på bare en 100 meter lang strand, Rekvika på Kvaløya, sier han.

Undervannsskuterens lange utflukt

Hjemme i Skulsfjord søkte Tine Marie Hagelin opp navnet «Uffe Nybo» på Facebook. Der dukket det opp en mann i dykkerutstyr. Det måtte være han.

Hun skrev en melding på Messenger og la ved bildet av skuteren:

«Hei, Uffe, se hva vi fant på Rebbenesøya utenfor Tromsø. Det står ditt navn på den».

Han svarte umiddelbart:

«Fantastisk. Wow. Den har været på langtur.»

Hobbydykkeren forteller at han mistet skuteren i Øresund, mellom Sverige og Danmark, 11. oktober 2020.

– Og så har den reist helt til Tromsø! Det er helt vilt, sier han.

Han var med å heve et vrak fra havbunnen.

– Jeg fortøyde skuteren til en båt vi hadde med oss, men tydeligvis ikke godt nok, sier han.

Undervannsskuteren har trolig fulgt med havstrømmen, i om lag 2300 kilometer, langs hele norskekysten, før han etter over seks måneder ble skylt i land på Rebbenesøya i Troms.

Nå får Uffe Nybo farkosten, som kostet 35.000 kroner, sendt i retur.

Det hadde dansken aldri trodd.

Tine Marie Hagelin er glad skuteren ikke ble liggende i havet til skade for livet der. Hun mener historien gir oss alle en viktig påminnelse:

– Havet har ingen landegrenser. Det finnes kun ett hav. Kaster eller mister vi noe, så er det ikke borte. Det dukker bare opp et annet sted.