Hopp til innhold

Steinmel fra Grønland kan lagre karbon og gjøre jorden mer fruktbar

Danske forskere mener å ha funnet et verktøy som bidrar til å løse to av verdens største problemer.

Den smeltende isbreen Sermeq, omtrent 80 kilometer sør for Nuuk.

SMELTER: Den smeltende isbreen Sermeq, omtrent 80 kilometer sør for Grønlands hovedstad Nuuk. Grønland er verdens største øy, og 81 prosent av øyas overflate på 2 millioner kvadratkilometer er dekket med is.

Foto: HANNIBAL HANSCHKE / Reuters

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Når den grønlandske isen smelter og beveger på seg, gnisser den mot berget under.

Som en morter kverner korn, kverner isen stein til et fint mel.

Isbreene på Grønland lager hvert år en milliard tonn med slikt steinmel.

Det samme skjer med isbreene i Norge, og det fine pudderet gir innsjøer som Gjende i Jotunheimen en fin turkis farge.

Dette melet tror en gruppe danske forskere nå kan slå to fluer i en smekk: lagre milliarder av tonn med CO₂, og befrukte ufruktbar jord.

– Mer enn noe annet, så er dette en skalerbar løsning. Steinmel har samlet seg opp på Grønland de siste 8000 årene eller mer. Alt av dyrket mark på jorden kan dekkes med dette, hvis man ville, sier professor Minik Rosing ved Universitetet i København til The Guardian.

Steinmel fra elven Muru flyter inn i Gjendesjøen i Jotunheimen.

NORSK STEINMEL: Steinmel fra elven Muru flyter inn i Gjendesjøen i Jotunheimen.

Enkel løsning

I FNs klimapanels siste synteserapport ber forskerne om at man må snu hver stein for å aktivt fjerne karbon fra atmosfæren.

De danske forskerne mener hvert tonn med steinmel over tid kan lagre rundt 250 kilo med CO₂.

Det er betydelig, særlig fordi løsningen ikke krever noen form for avansert teknologi.

– Hvis du vil at noe skal ha globale konsekvenser, da må det være veldig enkelt. Jo enklere jo bedre, og ingenting er enklere enn gjørme, sier professor Rosing.

Studien viser videre at dersom det spres steinmel over alle åkere i Danmark, vil det lagre 27 millioner tonn med CO₂. Det tilsvarer hele Danmarks totale årlige utslipp.

Les også Her skifter vannet farge

Elva Skjøli i Skjåk

Smeltevann fra isbreer flyter inn i Lake Tekapo i New Zealand. Steinmel gir vannet sin melkeaktige farge.

MELKEAKTIG: Smeltevann fra isbreer flyter inn i Lake Tekapo i New Zealand. Steinmel gir vannet sin melkeaktige farge.

Foto: Neerav Bhatt / Flickr

Kan gi 20 prosent større avlinger

En annen studie fra de samme forskerne, viste at steinmel også kan gjøre jorden langt mer fruktbar.

Steinmel ble tilsatt jorden i mais- og potetåkere i Danmark. Det gjorde at størrelsen på avlingene økte med henholdsvis 24 og 19 prosent.

Forskere ved Universitetet i Ghana har gjort liknende eksperimenter på maisåkere i det mindre fruktbare afrikanske landet. Der vokste avlingene enda mer, opp mot 30 prosent.

Ifølge det skotske forskningssenteret SEER, kan tilførsel av steinmel ha mange positive effekter på jordbruk:

  • Frigir langsomt næringsstoffer og mineraler.
  • Fører til balanserte pH-verdier i jorden.
  • Forhindrer erosjon og øker jordens lagringskapasitet.
  • Øker plantenes motstandsdyktighet mot insekter, sykdom, frost og tørke.
  • Minsker avhengighet til gjødsel og plantevernmiddel.
  • Fører til mer næringsrike og velsmakende avlinger.

2023 kan bli et stort skogbrannår Livet i flammenes skygge

Pau går opp fjellet