– De reelle ødeleggelsene av norsk natur er ukjent

Koronaviruset satte global ødeleggelse av natur og dyrs leveområder på dagsordenen. Blikket ble skjerpet mot Asias håndtering av ville dyr. Men hvordan steller vi med norsk natur?

Kanskje ikke så bra som vi tror, ifølge eksperter NRK har snakket med.

– Vi mangler oversikt og kontroll med summen av all inngripen i norsk natur, sier Christian Steel, biolog og generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima.

Professor Vigdis Vandvik (UiB) bidrar faglig i det internasjonale Naturpanelet. Hun er tydelig på konsekvensene:

– Vi risikerer å beslutte i blinde og tape masse naturverdier vi ikke vet om, sier hun.

Den store, stygge ulven kalles «arealendringer».

Vi spiser opp naturen

For ni av ti truede planter og dyrearter påvirker og truer vår fysiske inngripen aller mest.

Hver femte art er rødlistet. Norsk natur fortæres av blant annet:

Intensivt jord- og skogbruk. Utvidelse av byområder. Lukking av bekker. Drenering av myr og våtmark. Gjengroing. Veier. Boliger og hytter. Vannkraft. Og nå også vindkraft.

– Vi kjenner ikke de samlede virkningene av dette, og derfor heller ikke de reelle ødeleggelsene av naturen, mener Christian Steel.

Risikabelt for samfunnet

En million av jordens arter kan bli utryddet, ifølge Naturpanelet. Ødelegges økosystemene, ruineres menneskets livsgrunnlag.

Klimaendringer og tap av biologisk mangfold er den største globale risikoen for samfunn og økonomi, ifølge World Economic Forum og «The Global Risks Report 2020».

Biologene ramser opp noe av det som står på spill: Færre pollinerende insekter, som igjen rammer matproduksjonen. Arter som gir livsviktige, nye medisiner kan forsvinne. Flom og naturskader truer trygghet og verdier.

Christian Steel tror forringet natur også rammer turismen Norge skal leve av i fremtiden.

– Folk vil oppleve urørt og intakt natur. Ikke vindturbiner, kraftlinjer og enorme hyttefelt, sier biologen.

Under koronakrisen opplever mange hva nærnaturen betyr for kropp og sjel. Oslo-naturens verdi som rekreasjon er vurdert til flere milliarder kroner i året.

Norge ikke et mønsterbruk

Biologiprofessor Vigdis Vandvik fastslår at vi i Norge er rike på natur – per hode. Superrike om vi tar med havområdene.

– Men med rikdom følger ansvar. Per i dag kan ikke Norge kalles et mønsterbruk. Vi har altfor dårlig oversikt over naturverdiene våre, og altfor dårlig overvåking over naturens tilstand, sier Vandvik.

Professoren stopper ikke der.

– Vi har for svake data. Og vi har dårlige metoder for å sammenstille data til de som trenger dem. Og derfor utilstrekkelig beslutningsgrunnlag.

Ødelagt skog og myr

Biolog Christian Steel frykter mangel på kartlegging gir utbygging og skogshogst i blinde. Halvparten av våre rødlistede arter finnes i skog.

Myrer binder og lagrer karbon, demper flom og er levested for et stort antall arter. Men også for myrene er tallene høyst usikre.

Det anslås at 30 til 50 prosent av myrene er ødelagte. I lavere strøk er flere myrtyper sterkt truet.

Den norske hyttedrømmen kan være et mareritt for naturtyper og arter. Men ifølge Steel vet ingen eksakt hvor mye sårbart areal de har slukt.

– Varme solhellinger pepres med hytter. Der trives også mange arter, sier Sabima-sjefen.

Villfarelsen om villmarken

For litt over hundre år siden var halvparten av det norske fastlandet villmark. Nå er andelen redusert til 11,5 prosent.

– I Norge luller vi oss inn i en forestilling om at vi fortsatt har en uendelig villmark, mener biologiprofessor Dag O. Hessen.

Han gav nylig ut boken «Verden på vippepunktet». Der beskriver han restene av Norges ville natur slik:

«øyer i et landskap som er redusert og markspist av veibygging, flatehogst, dreneringer og hyttefelt.»

– Norges innsats for verdens regnskog er prisverdig. Men vi støtter ikke like godt opp om vår egen natur. Akkurat som med oljepolitikk betaler vi oss gjerne ut av problemene.

Trenger tidsserier som for klima

Dag O. Hessen fremhever også hullene i tallmaterialet for naturtap.

– Generelt har vi dårlig oversikt. Særlig på artsnivå, for insekter og dyreliv i ferskvann, sier professoren.

Lange tidsserier med data avslørte at hull i ozonlaget var på gang, påpeker Hessen. Det samme skjedde med klimaendringene.

– Slike tidsserier med overvåking trengs det flere av for dyre- og plantelivet vårt. For å kunne fastslå reell nedgang.

Tyskland vier 40 prosent av sitt areal til landbruk, mot Norges tre prosent, ifølge Hessen.

– Derfor antar vi at tilstanden er bedre her. Men vi vet faktisk ikke, siden dette aldri har vært prioritert å forske på, mener professoren.

Hva om klimakuren er problemet?

I vinter la myndighetene frem «Klimakur 2030». En rapport med tiltak for hvordan Norge kan kutte klimagassutslipp.

Nå får klimakuren påpakning fra forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I en fersk rapport avdekker de et stort lager av karbon i norsk natur: 500 ganger mer enn Norges årlige menneskeskapte CO₂-utslipp.

Å la naturen være i fred er den billigste og mest effektive løsningen for å lagre og øke opptak av karbon, ifølge naturforskerne.

Dette tar ikke klimakuren nok høyde for, mener de og påpeker:

I verste fall kan man ødelegge for arter, økosystemer og naturlige CO₂-lager, for å få fart i andre klimatiltak.

– Når klimabegrepet frikobles fra natur og miljø risikerer vi å skyte oss selv i foten, sier forskningssjef Kristin Thorsrud Teien.

I NINA-rapporten bemerkes store hull i kunnskaper om karbonfangst- og lagring i norske økosystemer. Unøyaktige kart for naturtyper beskrives som en av hovedårsakene.

Forskningssjefen ønsker en «naturkur» med oversikt over tiltak som er bra for både natur og klima.

– Aller helst bør vi få en klima- og naturkur, der tiltakene for klima og bevaring av mangfold og økosystemer ses i sammenheng og forsterker hverandre.

– En ulykke for naturen

Ekspertene etterlyser regler og kontroll som sier stopp, når vi overskrider naturens bæreevne.

– Kommunene, som bestemmer mye av arealendringene, har ikke nok oversikt over tilstanden på naturtypene, mener Christian Steel.

Steel påpeker at et fåtall kommuner har en naturmangfoldplan.

Han får støtte av Dag O. Hessen.

– Desentralisert forvaltning er en ulykke for naturen, sier biologiprofessoren.

Hessen tror båndene mellom forvalter og utbygger fort blir for tette, at naturen taper mot næringsinteresser.

– Dette bidrar til bit-for-bit-nedbyggingen av norsk natur, sier professoren.

Den nye naturresepten

Det må tenkes nytt rundt naturtap i Norge, mer som for klima, mener Christian Steel. Han vil at naturinngrep kompenseres.

– Bygges ti kilometer vei, så restaureres tilsvarende mengde ødelagt natur i nærheten. Slike grep kan vi gjøre. Vi må snakke om arealnøytralitet.

Biologen vil at Norge fører regnskap over naturen.

– Kommunene bør få midler til og krav om å ha egne arealregnskap, nyansert på naturtyper og tilstand, og kjøreregler for arealbruken.

Steel påpeker at vi forvalter finanskapital godt. Kommuner settes under administrasjon ved dårlig styring.

– Vi bryr oss også om humankapital. Folks kompetanse, liv og helse. Men hva med naturen, som er fundamentet for all kapital? Spør vi en bank om hvilken gjeld den har, så svarer ikke ansvarlig økonom «aner ikke». Men sånn er det altså for naturen.