Rapporten er skrevet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet, og ble presentert på en fagutredning i dag.
Ifølge regjeringen skal rapporten «bli brukt som en del av faktagrunnlaget ved behandlinger av utbyggingsplaner framover».
Både Solberg- og Støre-regjeringene har vært pådrivere for nye utvinningsprosjekter i Barentshavet, som for eksempel Johan Castberg-feltet.
Totalt vil det bli investert 70 milliarder kroner i dette ene feltet, som vil starte produksjon i 2024.
Anlegg for mottak og prosessering av naturgass fra Barentshavet på Melkøya. Anlegget mottar i dag gass fra Snøhvitfeltet, gjennom en 145 kilometer lang rørledning. Anlegget ble startet i 2007.
Foto: Fredrik Varfjell / NTBSamtidig er det bred anerkjennelse hos klimaforskerne for at ny oljeproduksjon ikke kan fortsette dersom vi vil unngå en klimakatastrofe.
– Å øke produksjonen av fossile energi vil kun gjøre ting verre. Det er tid for å slutte å skade planeten vår, og investere i de rikelig tilgjengelige fornybare kildene rundt oss, sa António Guterres i april fjor, etter at IPCC kom med sin tredje delrapport.
Natur og Ungdom mener Rystad-rapportens konklusjon er avgjort på forhånd.
Det er statssekretær i Olje- og energidepartementet Amund Vik (Ap) uenig i.
– Det er den jo ikke. Vi har hatt en utlysning av dette oppdraget, så ble Rystad Energy valgt. De er et av Norge og verdens største og mest profesjonelle analysebyrå på disse spørsmålene. Så jeg oppfatter at dette er en seriøs analyse, sier Vik.
«Gass kan redusere bruken av kull»
Et av nøkkelpunktene Rystad viser til er at norsk gassproduksjon kan redusere bruken av langt mer forurensende kull.
«Det er og vil fortsette å være et betydelig potensial for å redusere globale utslipp ved å bytte ut kull med gass, særlig i LNG-importerende land som også bruker kull», heter det i rapporten.
Røyk og damp stiger opp fra et kullkraftverk.
Foto: Kacper Pempel / ReutersVidere vurderer Rystad at tilbudskutt, altså færre som produserer fossilenergi, vil ha liten klimaeffekt, mens etterspørselskutt, altså færre som kjøper fossilenergi, vil ha stor effekt.
Særlig er det økt gassproduksjon som kommer til å være utslagsgivende. Økt oljeproduksjon vil kun gi en «marginal effekt».
Kårstø prosessanlegg i Nord-Rogaland.
Foto: Cornelius Poppe / NTBAvhengig av forskjellige scenarioer, kan økt oljeproduksjon i Norge føre til utslippskutt på opptil 26 kilo CO2e per fat, mens økt gassproduksjon kan gi en reduksjon på 132 kilo CO2e per fat oljeekvivalenter.
Statssekretær i Olje- og energidepartementet Amund Vik (Ap) taler under en presentasjon av Rystad Energys rapport om norsk olje- og gassproduksjons påvirkning på klimamålene.
Foto: Kristine Ramberg Aasen / NRKVarsler motrapport
På andre siden av det politiske spekteret varsler flere miljøvernorganisasjoner at de vil komme med en «motrapport».
Firkløveren Naturvernforbundet, Greenpeace, WWF Verdens naturfond og Natur og ungdom bedt selskapet Vista analyse gjøre sine egne beregninger.
– Her har staten bestilt en rapport fra Rystad som allerede gir svært lav troverdighet. Konklusjonen om at norsk olje og gass er bra for klima er fullstendig absurd. Det kommer en motrapport, så debatten er ikke over med dette, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Lars Haltbrekken (SV) under en støttemarkering for aksjonistene i Førdefjorden.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB– Det er mildt sagt besynderlig at regjeringa velger samme selskap som oljeselskapene når de skal analysere klimakonsekvensene av norsk olje- og gassproduksjon, sier Lars Haltbrekken, som er stortingsrepresentant for SV.
Han tror Rystad Energy «undervurderer krafta i den omlegginga som er i gang» og det er fare for at Norge «låser seg til en fossil økonomi» mens resten av verden kutter utslipp og erstatter fossil energi med fornybar.
– Dette viser igjen at vi har løgn, forbannet løgn, og så har vi statistikk. Dette er spill med tall, reagerer Ola Elvestuen (V)
Oljeboringsinstrumenter på Edvard Grieg-feltet i Nordsjøen.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTBFrp jubler
– Dette understreker viktigheten av en offensiv olje –og gasspolitikk. Rapporten bør gi regjeringen svært gode argumenter for å sette ned foten og parkere nye SV-gjennomslag for innstramninger på norsk sokkel, sier Frps energipolitiske talsperson Terje Halleland.
Energipolitisk talsperson i Frp, Terje Halleland.
Foto: Håkon MannsåkerHan viser til at regjeringen etter forhandlinger med SV har trukket tilbake flere oljeblokker i Barentshavet og stanset leting etter olje og gass i nye felt på norsk sokkel frem til 2025.
– Det er et paradoks at partiene som vil avvikle næringen i praksis fører en klimapolitikk som ikke bare vil øke de globale utslippene, men som i tillegg vil flytte norsk energimakt til ikke-demokratiske regimer. Tiden er overmoden for at regjeringen vektlegger ansvarlighet tyngre enn at radikale fløypartier som SV får viljen sin, sier Halleland.
– Holder ikke vann
– Denne rapporten viser det vi har sagt hele tiden. En styrt avvikling av olje- og gassnæringen er ikke veien å gå. Det vil ikke føre til reduserte utslipp, og vil dessuten føre til dramatiske konsekvenser for landets inntekter, arbeidsplasser og velferd, sier Ove Trellevik (H).
Direktør for klima og miljø i oljeindustriens interesseorganisasjon Offshore Norge, Benedicte Solaas, ønsker rapporten velkommen, og vektlegger at kraft fra land er et verdifullt klimabidrag.
– Rapporten bekrefter også nok en gang at kraft fra land kombinert med leting og produksjon på norsk sokkel, vil være viktige bidrag både for å redusere globale utslipp av klimagasser og å gi Europa nødvendig energisikkerhet
Ove Trellevik (H) i Stortingets energi- og miljøkomité er svært positiv til konklusjonene i rapporten.
Foto: Olaug Spissøy Kyvik / NRKNestleder MDG, Ingrid Liland, sier at regjeringen «ikke kan bruke dette som beslutningsunderlag for nye oljefelt» og at tidshorisonten i rapporten (2030) ikke rimer med investeringsboomen som følger av oljeskattepakka:
– At norsk olje er den reneste er for det første diskutabelt, og for det andre helt ubetydelig sammenlignet med de enorme utslippene oljen har ved forbrenning. Når det er lagt som en forutsetning i Rystad-rapporten, sier det seg selv at konklusjonene ikke holder vann.
Nestleder i MDG Ingrid Liland er veldig kritisk til de faglige vurderingene Rystad Energy har gjort.
Foto: Nicklas Knudsen / Nicklas Knudsen